Stiftelsen har kommentert på temaene redaksjonelt samarbeid, digitalisering og jus og etikk. I tillegg er det gitt tilbakemelding til de enkelte underkonsernene.
Det redaksjonelle samarbeidet
Det at alle redaktørene i konsernet er med i redaktørforum, opplever stiftelsen som en svært god mulighet for økt samarbeid om produktutvikling (ref. Polaris Medias medielab etablert i Adresseavisen), etisk bevissthet og journalistfaglig utvikling.
Utviklingskonferansen i Ålesund med mange nyttige tema og deltakere fra alle deler av konsernet, trekkes fram som en viktig fellesarena for kompetansepåfyll, erfaringsutveksling, viktige refleksjoner og gode diskusjoner. I årsrapportene fra mange mediehus kommer det også tydelig fram at det har vært viktig kompetanseutvikling gjennom fellestiltak i regi av Polaris Media, gjennom tiltak i regi av Adresseavisen Gruppen, Harstad Tidende Gruppen, Polaris Media Vestlandet, Trønder- Avisa-konsernet.
Samtidig er det viktig å påpeke redaktørenes fulle uavhengighet.
Årsrapporten presenteres for andre gang digitalt. Stiftelsen ser en god utvikling i rapporten gjennom aktuelle redaksjonelle spørsmål, oversikt over status og aktiviteter og ikke minst en økning i lenker som gir muligheter til å gå inn i flere saker gjennom året, for eksempel de mest leste sakene og de mest sette videoene.
Videre er det flott å se dyktige medarbeidere innenfor konsernet blir anerkjent gjennom Polarisprisene og mange andre priser.
Digitaliseringen i Polaris Media
«Tidligere hadde vi en halv time av folks tid. I dag er vi til stede i folks liv fra de står opp om morgenen til de legger seg om kvelden.»
Det første mange gjør om morgenen er å sjekke telefonen for å se om noe har skjedd. Det siste mange gjør om kvelden er å ta en siste titt på lokalavisa før de tar natta, skriver Ole Bjørner Loe Welde i Romsdals Budstikke i artikkelen «Framtidas avisabonnement» i årsrapporten.
I dagens medieverden, med opplagsnedgang, nedbemanning og digitalisering, er det vanskelig å ta seg betalt for arbeidet et mediehus utfører. Det er derfor gledelig å se utviklingen i Polaris Media mot betalingsløsninger.
I løpet av 2014 lanserte fire av mediehusene i Polaris Media Pluss-løsninger. Først ut var Adresseavisen som lanserte Adressa Pluss 18. juni. I november lanserte Sunnmørsposten og Romsdals Budstikke sine Pluss-løsninger. Deretter fulgte Hitra Frøya.
I 2015 vil flere av mediehusene i Polaris Media lansere Pluss-løsninger for abonnenter, allerede i mars for iTromsø og Harstad Tidende.
Vi er imponert over den digitale årsrapporten, og stiftelsen følger spent med på den digitale utviklingen og ønsker alle mediehus lykke til med sine Pluss-løsninger og den digitale innovasjonen også i 2015.
Juss og etikk
Norske medier og norske pressefolk er underlagt norsk lov. Men i tillegg til lovene har norske medier utstyrt seg med et etisk regelverk som på alle områder – bortsett fra kildevernet – er strengere enn loven, til dels mye strengere. De etiske alarmklokkene må begynne å ringe før man nærmer seg det ulovlige.
Juss og etikk er ikke to sider av samme sak. Det er en betydelig forskjell mellom rettslige bestemmelser og presseetiske normer. PFU er ingen domstol, og skal heller ikke være det. Avgjørelser i ett system kan ikke uten videre påberopes i det andre.
Begreper som «saklighet og omtanke» (pkt. 4.1 i Vær Varsom-plakaten) er sentral i presseetikken, men nokså fremmed i jussen, og bidrar til å illustrere forskjellen mellom juss og etikk. Etikken fordrer en fleksibilitet både i anvendelse og tolkning som det sjelden er rom for i jussen. I Vær Varsom-plakaten, derimot, er «saklighet og omtanke» plassert som hovedregel, alene og som første punkt i kapitlet om publiseringsregler. I fellingsstatistikken fra PFU for de siste tolv årene har brudd på dette punktet to ganger toppet den svarte listen og havnet som nummer to tre ganger.
Etikk handler ofte om hvordan en sak oppleves av de berørte, ikke minst der det er asymmetri mellom partene; på den ene siden en profesjonell redaksjon, på den andre siden, i mange tilfeller, utrente enkeltmennesker.
En heldekkende klageordning
Den norske PFU-ordningen omfatter alle typer journalistiske medier – nettpublikasjoner, radio, tv, aviser, ukeblader og fagpresse – og alle typer pressefolk: fotografer, journalister, redaktører og medieeiere. Alle som har pressekort i Norge, har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikt til å legge disse til grunn for sin virksomhet. Presseetikken gjelder dessuten i prinsippet hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske stoffet.
Det norske selvjustissystemet tilfredsstiller det krav som mediekritikeren Roy Greenslade i The Guardian sier ville ha «revolusjonert» (i positiv forstand) mange andre lands systemer, fordi det norske systemet ikke bare forteller redaktører hvilke oppdrag de ikke skal gi, men fordi det også forteller journalister hvilke oppdrag de ikke behøver å ta.
Presseetisk røkt
Pressens Faglige Utvalg mottok i 2014 hele 427 klager, som er det høyeste antall noen gang. Utvalget avga 131 uttalelser, 78 frifinnende, 53 fellende (brudd og kritikk).
Av de 427 klagene til PFU var 32 av dem klager mot Polaris Media. Sju av klagene endte med fellelse (mot ni i 2013), sju med frifinnelse, mens de øvrige enten ble løst i minnelighet, avvist, henlagt eller gjort til gjenstand for forenklet saksbehandling (10 klager), slik det blir når klagen åpenbart ikke kan føre fram.
Av de 29 mediehusene i Polaris Media ble bare fem felt: Brønnøysunds Avis, iTromsø og Sunnmørsposten (alle én gang), Adresseavisen og Altaposten (begge to ganger).
Det lave antall fellelser tyder på at etikken holdes høyt i Polaris Media. Stiftelsen vil legge ekstra vekt på etikkrapportene fra de 29 mediehusene, som viser at det foregår en omfattende intern debatt om presseetikk, dels som resultat av klager til PFU, som også medfører skjerpede rutiner, men også uavhengig av klager.
«Vi har stort fokus på å følgje Vær Varsom-plakaten», skriver Fjordenes Tidende. «Vi er opptatt av at alt som publiseres skal være korrekt og til å stole på», skriver Sunnmørsposten. Adresseavisen viser til selvransakelse etter «både opphetede, rørende og engasjerte møter med lesere som har diskutert hvordan vår journalistikk har påvirket dem». «To fellende dommer i 2014 er Altaposten lite fornøyd med, men det gir også grunnlag for økt intern debatt om ulike paragrafer i Vær Varsom-plakaten», fremholder redaktøren. «Vår penn er skarp, men ikke giftig, har vært et valgspråk i redaksjonen gjennom flere år», heter det i rapporten fra Sortlandsavisa og VOL.
Samfunnsoppdraget Journalistiske medier legger stadig sterkere vekt på aktiv bruk sosiale medier. Det er både viktig og nødvendig. Men sosiale medier kan i høyden bli medspillere og et supplement til de klassiske medier. Stiftelsen vil minne om at journalistiske medier har et institusjonalisert samfunnsansvar som sosiale medier ikke har, gitt gjennom utdannelse, praksis og yrkesforpliktelser:
1) Innhente og videreformidle relevant informasjon i henhold til etiske og faglige kvalitetskriterier.
2) Avdekke kritikkverdige forhold i de samfunn man er en del av.
3) Ta standpunkt, formidle verdier og målbære holdninger som gjør mennesker i stand til å delta aktivt i samfunnsdebatten.
For femti år siden hadde så godt som alle papiraviser et politisk ståsted. I dag er det praktisk talt ingen som har det, og de få som har en verdimessig tilknytning, velger stort sett å se bort fra den.
Den geografiske tilknytningen har overtatt for den politiske. Så også i Polaris Media-konsernet: «Selskapet bygger sin virksomhet på lokal og regional forankring. Det er et overordnet mål og være talerør for - og kritisk medspiller til - en positiv utvikling lokalt og regionalt, og samtidig sette dagsorden nasjonalt».
Det lokale talerør Her blir rollen som talerør vektlagt sterkere enn rollen som kritiker. Mange av mediehusene viser imidlertid også til den rett og plikt pressen har til å avdekke kritikkverdige forhold. Noen anstrenger seg mer enn andre når det gjelder kritisk, gravende journalistikk. Dette har naturligvis ikke bare med vilje, men også med ressurser å gjøre.
Folkebladet vil være «en klar og tydelig meningsbærer i lokalmiljøet og i nordnorsk sammenheng». Trønder-Avisa vil stå for noe, og har eksempelvis valgt å bruke mye plass og store ressurser på hvordan en ny kommune- og fylkesstruktur vil bety for regionen.
Andre mediehus nøyer seg med å fremheve sin rolle som dagsordensetter, debattarena og hovedleverandør av nyheter og informasjon. Dølen vil være «limet i lokalsamfunnet» og et samlingspunkt for lokalbefolkningen. Sunnmørsposten vil «framheve det positive», Fjuken «skal vere kritiske når det er naudsynt, men framfor alt syne fram alt det positive som skjer i bygdene».
Fjordenes Tidende vil «skape engasjement og begeistring», mens Levanger-Avisa vil «bygge identitet, skape begeistring og ivareta Levangers interesser i regionen og landsdelen».
Nærheten til menneskene er utvilsomt en styrke for lokalavisene. Det er lettere å gjøre urett mot mennesker man ikke kjenner enn mot dem man kjenner. Men nærhet, i likhet med kjærlighet, gjør tidvis blind. En lokalavis skal naturligvis ikke bare være talerør for sitt distrikt, ikke bare speile det blanke og hyggelige, men også granske det mørke og kritikkverdige.
Men når næravisa gjør nettopp det, når den velger å dekke bredt, «med levende bilder, med kommentarer, med dekning både på nett, mobil og i papirutgaven», slik Trønder-Avisa, Northug-familiens lokalavis, gjorde med Petter Northugs fyllekjøring, kan belastningen bli ekstra sterk for de berørte. Som Trønder-Avisa selv formulerer det i årsrapporten: «På mange måter har nok lokalavisas dekning vært en av de største belastningene for familien Northug», både fordi mange av avisens lesere har et sterkt forhold til han, og fordi avisen alltid har vært nær familien i dekningen av Petter Northugs skikarriere og det positive som har skjedd i skikongens liv.
Tilbakemelding til underkonsernene
Polaris Media Nordvestlandet
Polaris Media Nordvestlandet omfatter mange mediehus, med Sunnmørsposten og Romsdals Budstikke som de største og med flere små og viktige lokalaviser. Hos Sunnmørsposten var 2014 preget av digital innovasjon, omlegging av papiravisa, innføring av betalingsløsning på nett og mange redaksjonelle utmerkelser.
Sunnmørsposten fortsetter å benytte seg av «big data», noe som gir leseren en helt spesiell opplevelse av reportasjene og interessante vinklinger som ikke var mulig før. Stiftelsen har spesielt merket seg big data-reportasjen «Rus bak rattet» og oppfordrer de andre mediehusene til å ta en ekstra kikk på denne. Vi synes også det er spennende med den digitale scenen og roser Sunnmørsposten for å heie fram lokale talenter. Vi gratulerer også Sunnmørsposten med alle prisene de har mottatt i 2014! Vel fortjent!
Vikebladet/Vestposten fikk en helt spesiell utfordring i fjor da lokalsamfunnet ble ramma av en særs brutal drapssak. Det er en balansegang å vurdere hva en kan publisere. Stiftelsen har fulgt denne saken og vil gi ekstra skryt til VV for svært godt utført journalistisk arbeid.
Det er gledelig å se veksten Møre-Nytt har fått etter å ha avslutta ordninga med betalt innhold på nett og det ble satsa på mer eksklusive saker på nett. Møre-Nytt ble gratis nettavis og veksten kom.
PMNV har fokusert på kompetanseløft også i 2014. Hvert mediehus har deltatt på kurs i frontredigering, mobil reporter og sosiale medier. Dette er viktig i endringstider og bidrar til å styrke lokaljournalistikken og øke lesertallene.
Adresseavisen Gruppen
Adresseavisens årsrapport 2014 gir et fantastisk innblikk i avishusets omfattende arbeid. Mål og prioriteringer, utvikling og fornyelse viser et mediehus på hugget. Ambisjonen om å gjennomføre tidenes mest omfattende utviklingsår, ser ut til å ha vært gjennomført med stor intensitet, høy kvalitet og spennende prosjekter. Innføring av Adressa Pluss med banebrytende visuelle løsninger og god utvikling i antall lesere, er en milepæl.
Parallelt med den digitale utviklingen, har også Adresseavisens papirutgave gjennomgått endringer med en fyldigere avis inn mot helgen. Vi merker oss at dette er godt mottatt av leserne.
Presentasjon av de viktigste sakene i nyhetsåret 2014, viser at det er lokale ressurspersoner som har fått både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, for eksempel nobelprisen til ekteparet Moser.
Kulturåret er godt synlig gjennom rapporten og de ti mest leste kultursakene. Videre presenteres økonomidekningen, politikk og sport med mange lenker og muligheter for dypdykk. Ukeadressa gir et godt inntrykk, med økning i antall lesere og fremtidsrettet digital lansering.
Adresseavisen gir stor plass til faste skribenter og leserinnlegg, i tillegg til den faste lederspalten og daglige egne kommentarer. Det viser en avis som inviterer til kontakt med leserne.
Journalistfaglig utvikling har høy prioritet og er beskrevet godt i rapporten med både aktivitet og hvem som har deltatt på hva, tillitvekkende konkret.
Evalueringsrutiner i det daglige og redaktørenes ukentlig evalueringsmøte gir muligheter til å forsterke, gjøre mer av det som er bra og ta tak i forbedringer umiddelbart. Et eget punkt om «hva kan vi bli bedre på?», konkretiserer et svært interessant tema: «Ikke snakke med flere menn enn kvinner». Her vil gjerne stiftelsen kommen med en utfordring: Hvordan vil dere sikre at dere snakker med flere kvinner, vil det være mulig at dere snakker med like mange kvinner som menn i framtiden?
De øvrige mediehusene i Adresseavisen Gruppen gir årsrapporter etter mye av sammen malen som Adresseavisen. Målet om å være nyhetsledende lokalt, samt å gi gode leseropplevelser, går igjen hos de fleste. Konkretisering av forbedringer er også gjennomgående. Videre ser vi at det å ha ambisjoner på både papir og nett er dilemma for flere. Konklusjonen for mange er å få nyheter hurtigst mulig ut på nett for så å gi mer bakgrunn og dybde i papirutgaven. Det høres klokt ut.
Hitra-Frøya med visjonen «å være den beste formidler av lokal informasjon i øyregionen», er en av de første fådagersaviser med en plussløsning. Forberedelse gjennom 2014 og utrulling over nyttår 2015.
Stiftelsen imøteser sammenslåing av Levanger-Avisa og Innherreds Folkeblad Verdalingen og nytt avishus på Innherred. Både Sør-Trøndelag og Trønderbladet rapporterer om sine ambisjoner og tydeliggjør samtidig den konkurransen de opplever både fra mediehus internt i Polaris Media og andre. Forhåpentligvis en konkurranse som kan stimulere til både inspirasjon og ytterligere innsats.
Trønder -Avisa-konsernet
Trønder-Avisa beskriver hvordan nyhetsredaksjonen ble satt på en betydelig prøve i starten av 2014 med brannen i Hasvåg og Småværet. Stillbilder og levende bilder minutt for minutt fra brannkatastrofen og avisens egen evaluering av jobben som ble gjort, viser at det både er kompetanse og kapasitet i avisa.
Nyhetshendelser som bidrar til oppgradering av strategi for levende bilder, investeringer i utstyr og kompetanseheving i bruken av levende bilder, vitner om både vilje og evne til videreutvikling. At Petter Northugs promillekjøring ble en av Trønder-Avisas største utfordring i 2014, er til å forstå i og med avisas rolle som familiens lokalavis gjennom alle år. Avisas opplevelse av å ha dekket saken med riktig profesjonalitet, inngir tillit.
Målet om å bli størst med nettutgaven ble nådd høsten 2014, en anerkjennende milepæl for hele mediehuset. Samarbeidet med HINT og Trøndersk Multimedia om etablering av Trønder-TV ser stiftelsen på som veldig spennende.
Oppfølging av det redaksjonelle prosjektet «Et felttog i Nord-Trøndelag» fra 2013 med prosjektet «Onkel i Amerika», er flott. Når 80 000 trøndere har utvandret til Amerika, er mange mennesker i flere generasjoner berørt.
De øvrige mediehusene i Trønder-Avisa-konsernet konkretiserer mål og prioriteringer godt med sterkt fokus på nærhet til lokalmiljøet. Inderøyningen ønsker i enda større grad å finne saker som setter dagsorden i lokalsamfunnet. Steinkjer-Avisa synliggjør mange delmål og høye ambisjoner. 30-års jubileum og opplagsøkning har inspirert. Vektlegging av å være synlige ved store arrangement, pluss nærhet til leserne gjennom å følge utviklingen i kommunen på en engasjert og kritisk måte, virker å ha vært en god strategi.
Alle rapporterer om journalistfaglig utvikling gjennom prosjekter i Trønder-Avisa.
Den andre delen av Trønder-Avisas kompetanseløftet som ble annonsert i 2013-rapporten, ble gjennomført i uke 3 i 2014 med 20 ulike kurs og foredrag for alle ansatte med fokus på papiravisa. Det inngir til tillit og viser at redaksjonen prioriterer viktige utviklingsprosesser.
Harstad Tidende-gruppen
Det er stiftelsens oppfatning at Harstad Tidende-gruppen utfører sitt oppdrag med hensyn på lokal-og regionavisfunksjonene på en god måte. Det er også gode eksempler på nasjonale oppslag, Stiftelsen mener at gruppens mediehus har funnet en god oppskrift på å være direkte og kritisk uten å ødelegge samfunnet. Likevekt med hensyn til kvinnelige kilder er fortsatt en stor utfordring, slik stiftelsen ser det.
Harstad Tidende-gruppen dekker i sin geografi (Nordland, Troms og Finnmark) og tematikk (petroleum, fanget fisk og oppdrett) mer enn halve Norge i utstrekning og eksportinntekt. Den dekker naboskap med Russland (196 km på land siden 1826 og linje i havet fra 2010) som beveger seg i sterkere udemokratisk retning med klare brudd på menneskeretter og ytringsfrihet og i 2014 med væpnede konflikter øst i Ukraina, storpolitiske reaksjoner og økonomiske straffetiltak. Stiftelsen ser at HTG-redaksjonene har utviklet dekningen av disse svære områdene journalistisk, men vil også i år understreke viktigheten av å balansere det åpenbart prioriterte, det lokale, mot det regionale, nasjonale og internasjonale.
iTromsø mistet sin kjære redaktør Jørn-Christian Skoglund. De har likevel gjennomført sin storstilte omstilling. Stiftelsen vil berømme Harstad Tidende Gruppen for stor omstillingsevne.