Mål og prioriteringer

Utviklingen og omstillingen i mediebransjen krever stor grad av fokus på hvilke områder man ønsker å prioritere i den redaksjonelle dekningen. Altaposten har redusert den redaksjonelle staben med fire ansatte i 2014, og har derfor valgt å redusere frekvensen fra seks ukentlige papiraviser til fem, i tillegg til at vi har gjort grep innenfor lineær tv- og radiodrift. Her er bemanningen redusert med 25 prosent. Det har gjort behovet for multimedial kompetanse ekstra viktig, og vi opplever i dag at de aller fleste journalistene jobber på flere plattformer.

I tillegg til å redusere kostnader, har det vært viktig å frigi kapasitet til å styrke den allerede gode posisjonen til altaposten.no. Det betyr at større deler av døgnet krever oppdatering og overvåkning, og at journalistikken blir mer spisset og relevant for våre brukere.

Målet er å skape et journalistisk innhold som vekker interesse og debatt, uansett plattform og delingskultur. Det strategiske arbeidet for å gjøre de rette valgene er styrket, blant annet i samarbeid med Polaris Media og Harstad Tidende-gruppen. Et godt redaksjonelt innhold og en sterk posisjon i vårt område gir det nødvendige grunnlaget for markedsposisjon og muligheten til å finansiere god journalistikk. Vi arbeider derfor knallhardt for å stagge fallet i opplagstall for papiravisen, parallelt med at vi styrker den digitale slagkraften og oppslutningen om nett og mobile plattformer. 

Rolf Edmund Lund
Ansvarlig redaktør
Mediehuset Altaposten

Mediehuset Altaposten hadde i 2014 sterkt fokus på hvordan fellesskapets midler disponeres. Det gjelder for kjernekommunene Alta, Kautokeino og Loppa i vårt dekningsområde, samt Finnmark fylkeskommune som er en viktig premissleverandør for både samferdsel og skole. 

I den forbindelse kunne Altaposten høsten 2014 avdekke at de såkalte kompenserende midlene til Finnmark på over 110 millioner kroner, etter bortfall av nullsats for arbeidsgiveravgift tiltakssonen, ble fordelt uten at dette var demokratisk forankret i fylkeskommunen. Avsløringen fikk stor medieoppmerksomhet i nord og store konsekvenser i form av innskjerpet praksis for neste tildeling, en fylkesråd som trakk seg fra sin posisjon, og stor betydningen for nominasjonsarbeidet til Finnmark Arbeiderparti.

Innenfor dekningen av samferdselssektoren kunne Altaposten videre dokumentere hvordan midlere til hurtigbåtrutene i Vest-Finnmark ble disponert av anbyder. I denne saken ble reduksjoner av tilbudet avblåst som et resultat av dekningen i Altaposten og andre medier. Rollen til Alta lufthavn på stamnettet i nord har også hatt sterkt fokus, blant annet behovet for en framtidsrettet utvidelse av rullebanen som nå er igangsatt. Innenfor dette området har det også vært viktig å følge arbeidet med innfartsåra til Finnmark, E6 vest for Alta, Riksvei 93 mellom riksgrensa og Alta, samt en kostnadskrevende avlastningsvei som er under planlegging. Her kunne Altaposten avdekke at prisen for den første parsellen var femdoblet fra 200 millioner kr til en milliard.

For Altaposten er belysningen av arbeidet med infrastruktur i Finnmark ekstremt viktig, kanskje spesielt i en situasjon der nordområdene regnes som det viktigste satsingsområdet. Veier, flyplasser, havner, kraftlinjer og fibertilknytning er viktige parametre for om Finnmark har mulighet til å hevde seg i den bebudete verdiskapningen innenfor petroleum, bergverk, fiskeri, havbruk, turisme og alternativ energi.

Alta som kraftsenter for skole og forskning er styrket gjennom etablering av Campus Alta som en del av Universitetet i Tromsø/arktisk universitet og Finnmarksfakultetet. Det krever styrket dekning av flere fagområdet, i tillegg til at vi er opptatt av at Altapostens rolle som meningsbærende og debattarena blir utvidet.

Mediehuset Altaposten har i en årrekke brukt mye energi og spalteplass på å dekke helsepolitiske spørsmål, kanskje spesielt sett på bakgrunn av at byen mangler sykehus og har mangelfullt tilbud og beredskap innenfor spesialiserte tjenester. Helse Nords vedtak om å bygge et nærsykehus i Alta og utvide tjenestetilbudet regnes som en liten milepæl, selv om en kommune med 20.000 mennesker fortsatt vil mangle fullverdig akuttilbud og fødeavdeling.

Trusselen om nedleggelse av spesialisert rusomsorg, Finnmarkskollektivet i Langfjorden, ble også gått etter i sømmene, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Tilbudet ble opprettholdt eller flere runder med avslag.

Mediehuset Altaposten mener også det er viktig å belyse pulsen og tilstanden for næringsaktivitet i Alta-regionen, på godt og vondt. I 2014 hadde vi særskilt fokus på reindriftsnæringen i Vest-Finnmark som gjennomgår en kolossal omstilling. Mangel på økologisk bærekraft i forhold til reintallet gjør at mange områder/siidaer må redusere reintallet. Både prosessen og konsekvensene har vært viktig for oss å følge på nært hold.

Høsten og forvinteren 2014 var det 70 år siden nedbrenningen og evakueringen. Her har vi vært opptatt av å ta tilbakeblikk på hva som skjedde og intervjue tidsvitner fra 1944.

Altaposten har de siste årene gjort seg sterkt bemerket med uredd og undersøkende journalistikk. Det har også endt med prestisjetunge priser. Journalist Jarle Mjøen fikk Polarisprisen lokal i 2014 for kritisk søkelys på Arctic Race of Norway, der flere ordførere ble sponset til Tour de France i Paris, samtidig som de skulle behandle søknader om pengestøtte til arrangementet.

Arne Reginiussen mfl fikk samtidig hederlig omtale for sin avsløring av reddisbjørnen.no, en organisasjon som i løpet av noen få år fikk støtte på mer enn 800.000 kroner gjennom grasrotandelene. Altaposten gikk nærmere inn på pengebruken, som ikke var i tråd med ordningens intensjon, og dekningen var sterkt medvirkende til en innstramming i praksisen. Artiklene ble også tema under Skup-konferansen. 

I 2014 har Mediehuset Altaposten hatt stort fokus på hvordan vi skal ivareta det multimediale og digitale innholdet i en tid med redusert bemanning og en mer kompleks virkelighet. I samarbeid med Institutt for journalistikk gjennomførte vi derfor kurset «Digital sporhud», der journalistene fikk en oversikt og praktisk trening i hvordan man finner fram i den digitale verden, inkludert sosiale medier. Tilgangen til informasjon er stor, men ønsket er å finne mer effektive måter for å søke informasjon, utvide kildenettverket og drive med undersøkende journalistikk.

I 2014 har vi også dyktiggjort den redaksjonelle staben innenfor presentasjon på ulike plattformer, blant annet klipping, redigering, filming, lyssetting og tv-presentasjon. Det bidrar sterkt til bedre produksjoner på Radio Alta og TV Nord, men gjør også at det som legges ut på nett og mobil er mer profesjonelt. Satsingen på streaming av sport, kultur, debatter og andre begivenheter gjør at vi ønsker at hele staben skal ha nødvendig kompetanse. Statens medietilsyn har bidratt til å finansiere produksjon av både magasiner og kompetanseheving på tv. Kompetanseheving på Woodwing, escenic og Xcesense krever også kontinuerlig oppfølging.

Vi satser videre på kontinuerlig oppfølging på metodikk og rammeverk for god, troverdig journalistikk. Altaposten var representert på Skup-konferanse og har journalister som er aktiv i organisasjonslivet. 4.14-skvadronen til Norsk Redaktørforening har vi også et sterkt ønske om å følge opp. 

Altaposten ble innklaget til Pressens Faglige Utvalg seks ganger i 2014. I ett av tilfellene ble det oppnådd minnelig enighet, mens tre av sakene ble avgjort på administrativt nivå i sekretariatet. I to saker ble det fellende dom.

Den ene saken dreier seg om en kronikk som ble publisert høsten 2013. Klager var medieviter Carl Eirik Grimstad, som mente det var brudd på Vær varsom-plakaten at Altapostens politiske redaktør fikk publisere en kronikk i egen avis. Kronikken handlet om en rettssak, der politisk redaktør ble frifunnet for dokumentforfalskning i forbindelse med passutstedelse til egen datter. Etter at dommen var rettskraftig, forfattet politisk redaktør en kronikk som ble publisert i Altaposten, FD, Sagat og Journalisten. Her rettes det blant annet sterk kritikk mot politiet. 

I den fellende dommen heter det blant annet: 

Etter utvalgets mening representerer en slik kronikk som den påklagede en misbruk av redaksjonell posisjon, og er ikke i tråd med presseetikkens krav om integritet og ansvar. Slik kronikken står nå, mener utvalget at den oppfattes som en utnyttelse av egen rolle på bekostning av motparten. Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 2.4 «Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler».

PFU behandlet også spørsmålet om samtidig imøtegåelse. Når det gjelder denne kronikken, mente utvalget at beskyldningene ikke var nye eller av en slik karakter at det utløste samtidig imøtegåelse eller var brudd på paragraf 4.14.

Altaposten ble i en annen sak dømt for brudd på paragraf 3.7 der det blant annet heter at «Direkte sitater skal gjengis presist». Her var det stor avstand mellom partenes forklaring knyttet til uttalelser fra et medlem i Foreldreutvalget ved en skole i Alta. Her valgte PFU å legge til grunn at avisen har tolket klagerens utsagn i retning av hva hun måtte mene, heller enn hva hun sa og er sitert på.

To fellende dommer i 2014 er Altaposten lite fornøyd med, men det gir også grunnlag for økt intern debatt om ulike paragrafer i Vær varsom-plakaten. 4.14-skadronen har fått ekstra oppmerksomhet i 2014.

Blant de store utfordringene er fortsatt takhøyden i forbindelse med nettdebatter og fortløpende moderering. Her jobbes det kontinuerlig med disiplinering av deltakerne i forhold til krav om både saklighet og sterke påstander. Mediehuset Altaposten har også vært svært opptatt av opphavsrettslige spørsmål, som et resultat av det vi mener klipp-og-lim-praksis, utover sitatrettet. Bekymringen er at åndsverk i alt for stor grad hentes direkte fra våre nettsaker, i tillegg til eksempler på mangelfull linking og oppfølging av sitatpraksis.

Rolf Edmund Lund

Mediehuset Altaposten