Adresseavisen

Vi har fulgt opp vår ambisjon om å gjennomføre tidenes mest omfattende utviklingsår: Vi har skapt vårt første digitale reportasjemagasin. Med Adressa pluss etablerte vi et komplett digitalt tilbud for betalende abonnenter. Den løpende, digitale nyhetsdekningen er videreutviklet for betalende abonnenter. Sanntidsdekningen er videreutviklet i flere omganger, og vi utnytter sosiale medier i nyhetsdekningen bedre enn før. Vi ønsket å fortelle historier bedre ved å utnytte nye digitale verktøy og etablerte i 2014 egen utviklingsdesk med dette som viktigste oppgave. Samtidig har vi lagt om og tilpasset papiravisen bedre til vår digitale medietid.

Fakta
Samlet opplag 63981
Utgiversted Trondheim
Ansvarlig redaktør Arne Blix (60)
Sør- og Nord-Trøndelag, Nordmøre og Nord-Østerdal
Kommer ut Daglig unntatt søndag
Daglige lesere totalt
170000
Daglige brukere på nett
167000
Daglige brukere på mobil
90000
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 26182
  • Redaksjonelle årsverk
  • 131
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 305
  • Antall kommentarer
  • 450
  • Antall innlegg på nett
  • 75000
  • Refuserte innlegg på nett
  • 15000
  • Antall gjestekommentarer
  • 250
  • Antall kronikker
  • 305
  • Antall leserinnlegg
  • 3700

    Mål og prioriteringer

    Ambisjonene om å utvikle nye innholdsprodukter spesielt tilpasset mobil følges opp i 2015. Det samme gjelder et større organisasjonsprosjekt som har som mål å skape den digitale redaksjon. Videreutvikling av de digitale produktene pågår hele tiden, og det blir viktig å lykkes med betalt innhold på nett. Flytting til nye lokaler i Trondheim sentrum i 2015 er en spennende mulighet vi ønsker å utnytte.

    Legg til i min rapport

    Utvikling og fornyelse

    Adresseavisen har som mål å videreutvikle vår digitale journalistikk, og i august ble en ny utviklingsdesk opprettet i redaksjonen.

     Ved å ta i bruk nye verktøy, presentasjonsformer og å skape helt nytt innhold, håper vi å kunne gi leserne en enda bedre opplevelse på adressa.no. Tre medarbeidere som utfyller hverandre kompetansemessig, utgjør den nye utviklingsdesken.Ved å samle kompetanse innenfor journalistikk, fakta, webdesign og utvikling, har vi på kort tid fått testet ut nye artikkelformer, nettapplikasjoner samt kontinuerlig tilpasning og justering av dagens plattform.

    Denne høsten har en av våre største satsninger vært nye digitale presentasjonsmåter.  Serien om «Silkeveiene» ble svært godt mottatt av våre lesere, og i tillegg nominert som en av de fem beste sakene i en nordisk datajournalistikk konkurranse (NODA) og den mottok «Den trønderske journalistprisen» på Hellkonferansen i februar 2015.

    Adressa Pluss - tilgang til alt vårt innhold

    Adressa Pluss er digital tilgang til Adresseavisens beste journalistikk - når som helst - og på den plattformen man selv ønsker å konsumere innholdet.

    2014 ble året da Adresseavisen for første gang innførte brukerbetaling for redaksjonelt innhold tilpasset til en digital plattform. 19. juni ble Adressa Pluss lansert på adressa.no der vi blant annet tilgjengeliggjør innhold som tidligere har vært forbeholdt betalende abonnenter av papiravisen. I tillegg inneholder pluss-pakken Ukeadressa digitalt (se egen omtale) og E-Adressa - PDF-versjonen av Adresseavisen.

    Den viktigste målsettingen for Adressa Pluss har vært å få alle abonnenter til å ta i bruk produktene våre på en digital plattform. Tilbakemeldinger i brukertester har vist at ikke alle har skjønt at man som abonnent også har full tilgang til de digitale løsningene. Derfor er det gledelig at ved inngangen til 2015 har over 60 prosent av abonnentene konvertert sine abonnement og logget seg på med sin digitale bruker.

    God leserutvikling
    Adressa Pluss har hatt god utvikling i antall lesere. Den mest leste pluss-saken er tredje mest lest totalt blant alle redaksjonelle artikler på adressa.no, til tross for at den ligger bak en betalingsløsning. Dette skyldes i hovedsak at mange av våre pluss-saker blir aktivt delt på sosiale media. Alle som kommer inn til Adressa Pluss via Facebook, Twitter, eller får saken delt på e-post, kan lese den første artikkelen gratis. Dette har vært en bevisst strategi for å la produktet sette seg, blir kjent og få stor nok trafikk. Foreløpig er det heller ikke aktuelt å stenge muligheten for å dele våre artikler via de mest brukte sosiale media, men dette kan endre seg i årene som kommer.

    Banebrytende presentasjon
    Adressa Pluss har levert banebrytende visuelle løsninger på flere av våre reportasjer. Blant annet ble reportasjen «Silkeveiene» lansert på Pluss etter å ha blitt bearbeidet av dyktige medarbeidere på Utviklingsdesken i Adresseavisen.

    En annen serie som lar innholdet komme veldig godt til sin rett på Adressa-pluss er serien om 11 trøndere som prøver lykken i New York. Artikkelserien viser hvordan god journalistikk også kan presenteres i en digital drakt og på den måten gi ekstra verdi til våre betalende lesere.

    Adressa Pluss har også presentert en serie flotte og lokale billedgallerier fra Adresseavisens bildearkiv - innhold som man ikke kan finne andre steder enn ved å være digital leser.

    SPID som betalingsløsning
    Betalingsløsningen som ligger bak Adressa Pluss benytter seg av Schibsted Payment ID (SPID) for pålogging. SPID er løsningen som i dag omfatter blant annet Finn.no og plussløsningene til VG, Aftenposten. Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen.

    Adressa Pluss er lansert i tre produktpakker. «Komplett» som er alt innhold på alle plattformer og papiravisen levert hjem seks dager i uken. «Digital + helg» som gir abonnenten tilgang til alt innhold digitalt samt papiravisen fredag og lørdag. Det siste alternativet er «Digital» som gir leseren tilgang til alle digitale produkter. Digital-alternativet selges også som dagspass.

    Videre utvikling
    Innholdet på Adressa Pluss skal videreutvikles i 2015. Vi skal fortsette å eksperimentere med hvilket innhold som legges ut på Adressa Pluss, hvordan det presenteres på forsiden av adressa.no, inne på seksjonen til Adressa Pluss og ikke minst inne i selve Pluss-artikkelen. Vi vil også vurdere hva som skal deles på sosiale media og hvordan leserne skal få tilgang til alt vårt innhold både som abonnenter og ikke-abonnenter.

    Utvikling av papiravisen

    9. mai ble Adresseavisens papirutgave lagt om til en enseksjons avis mandag, tirsdag og onsdag. Samtidig lanserte vi to nye satsinger: Del 2 med Trondheim torsdag, Hjem fredag (som før) og Økonomi lørdag. Omleggingen ble lansert i forbindelse med at Polaris Trykk skulle installere et nytt trykkverk, slik at det ikke lenger ville være en god teknisk løsning med tre seksjoner. Utviklingen i lesermarkedet tilsa også mindre aviser i starten på uka og fyldigere utgaver fram mot helg.
    Noen lesere savnet nok treseksjons-løsningen vi hadde hatt helt siden omleggingen til tabloidformat i 2006, men de bredt anlagte andreseksjonene torsdag og lørdag har blitt svært godt mottatt.
    I Trondheims-seksjonen finner vi i tillegg til ekstra trondheimsnyheter, stoff om byutvikling, Det skjer-guiden, vinspalte, Snakk Ut for barn og unge og det historiske tilbakeblikket Den gang da. Økonomi-seksjonen lørdager har fyldig dekning av økonomi og næringsliv samt privatøkonomi, forbruker og livsstil. 

     

    Legg til i min rapport

    Avisens samfunnsrolle

    Adresseavisen er det viktigste og største mediehuset i Midt-Norge. Vår oppgave er å speile det som skjer i landsdelen, å være et talerør for regionen og ikke minst å undersøke og avdekke kritikkverdige forhold på vegne av leserne. Samtidig skal vi underholde, presentere gode leseopplevelser og stimulere til debatt og engasjement.

    Dette er noen av de viktigste sakene Adresseavisen har satt dagsorden med i 2014:

    Legg til i min rapport

    Nyhet

    De viktigste sakene i nyhetsåret 2014:

    Brannene langs kysten:
    I løpet av tre døgn i januar ble Trøndelag rammet av naturens krefter på måter få kunne forutsett. Mens hundrevis av mennesker måtte forlate hjemmene sine, holdt vi pusten og håpet at flammene skulle la seg stanse. Og midt i det hele kom en flodbølge som med voldsom kraft skjøv fjorden på land på Statland.

    Mandag 27. januar fikk nødetatene melding om brann på Uran i Flatanger klokken 22.18. Vi fikk raskt etablert et team med journalister og vår beredskapsvakt satte kursen mot brannen. Det skulle vise seg at dette var starten på tre døgn hvor redaksjonen ble satt på prøve. Bemanningen ble spredt utover hele Trøndelag. Vår livedekning ble for veldig mange den beste informasjonskilden i kaoset som oppsto. Lesernes engasjement var enormt og informasjonsbehovet var stort. Tre store hendelser, to livestudio med levende bilder, leserengasjement og direkterapportering fra Flatanger og Frøya. Og midt oppi alt dette, jobbet vi samtidig med et eget bilag om ekstremuka som vi publiserte samme helg.  For det var et behov for å samle inntrykkene og hendelsene, og la de leve lenger enn utskiftningene på fronten på adressa.no.
    Lenke til livestudio Flatanger
    Lenke til livestudio Frøya


    Petter Northugs promillekjøring
    Natt til 4. mai kolliderte Petter Northug da han kjørte bil med promille i General Bangs veg i Trondheim. Ulykken vakte enorm oppsikt, og var blant hendelsene som fikk størst oppmerksomhet i norske medier i løpet av 2014. Adresseavisens reporter var på stedet femten minutter etter at ulykken skjedde. Adresseavisen og en frilanser var de eneste fra media som rykket ut til ulykkesstedet. Dette resulterte i at vi var den eneste avisen som satt på både video og bilder. Adresseavisen har fulgt saken til Northug tett og kjørte blant annet en flere timer lang direktesending på tv da saken kom opp i Sør-Trøndelag tingrett 9. oktober.

    Første publiserte sak på adressa.no
    Livestudio Sør-Trøndelag tingrett

     Klikk på kartet under og få fakta om drapene:


    Livet etter drapsdommen

    Hvordan kan man vite at straffesystemet fungerer, når man vet så lite om hvordan de dømte takler livet i frihet? Så godt som alle, som blir dømt for drap i Norge, skal en gang løslates.
    Flere drapsdømte i saker fra tidlig 2000-tallet, er nå løslatt etter soning.
    - Hvordan går det med dem? Hvordan er livet etter drapsdommen? spurte vi oss selv. Det ville vi finne ut av, og ble hovedmålet med prosjektet, som endte som et nybrottsarbeid. Det viste seg at det finnes lite forskning på området. Vi sjekket dette grundig og snakket med en rekke fagfolk. Forskere mener det er etisk utfordrende å kontakte drapsdømte når de er ferdig med soningen. Det kan vi delvis være enig i, men det er samtidig et stort tankekors at man har så lite kunnskap om hvordan det går med de dømte etter at de er løslatt. Hvordan kan man vite at straffesystemet fungerer, når man vet så lite om hvordan de dømte takler livet i frihet?

    Så godt som alle, som blir dømt for drap i Norge, skal en gang løslates. De skal tilbake til samfunnet. Da bør det være av meget stor samfunnsmessig betydning å vite noe om hvordan disse personene takler livet i frihet. Vi fant også ut at det mangler en fullstendig statistikk over drapssakene i Trøndelag de siste 30 årene - perioden vi besluttet å avgrense prosjektet til.

    Disse hullene fylte vi, og presenterte det i en digital nettgrafikk utarbeidet av Adresseavisens medielab. Statistikken ga mange interessante funn. I Trøndelag var det 72 drap i perioden 1983-2013. 62 personer er i samme periode dømt for forsettlig eller overlagt drap. En helhetlig oversikt over alle overlagte og forsettlige drap i regionen de siste 30 årene eksisterte ikke, heller ikke hos Kripos eller politidistriktene, før vi startet å jobbe med denne serien.
    Åtte måneder etter at prosjektet vårt ble presentert i Adresseavisen, besluttet regjeringen å opprette et eget register, som skal samle informasjon om drap i Norge. Drapsregisteret skal benyttes av forskere. Vi laget også statistikk over en rekke områder, basert på informasjon fra drapsdommene: Blant annet drapsvåpen, relasjon mellom offer og gjerningsmann, alder på offer og drapsdømte, osv. En slik statistikk over drap iregionen de siste 30 årene fantes heller ikke fra før.

    13. mars: Stillheten etterpå
    13. mars: Drapsdømte er åpne om fortiden
    13. mars: 76 drept de siste 30 årene i Trøndelag

    Skredet i Sunndal:
    En gruppe på seks menn i 20-30 årene fra Midt-Norge la ut på toppturen i Sunndalsfjella ved 09.30-tiden mandag 14. april. På grunn av dårlig vær snudde gruppa like før de kom til toppen. To personer tok seg ned igjen til Brandstad i Øksendal, mens fire personer ville gå til en annen topp, Frusalhalsen. De fire møtte aldri som avtalt på Brandstad klokken 15 mandag ettermiddag. Klokken 17 ble politiet varslet om de fire savnede mennene, og en leteaksjon ble iverksatt.
    De fire mennene som ikke møtte opp på Brandstad kom seg aldri i live ned fra fjellet. De omkom i snøskredet og etterlot lokalsamfunn, familie og venner i dyp sorg.
    Vi mener at dekningen vår er et veldig godt eksempel på hvordan man kan være nyhetsledende mens hendelsen pågår, både med direktedekning, video og nyhetssaker. Det er også et veldig godt eksempel på hvordan man kan følge opp hendelsen med å få gode nyhetssaker i etterkant, som intervju med familie, venner og ulykkesrapporten om skredet. Adresseavisen hadde et eksklusivt intervju med bror til den ene omkomne. Han var en av de to som hadde snudd på den samme turen, og kom ned fra fjellet med livet i behold. I tillegg hadde vi en eksklusiv sak med familien til de omkomne. Vi fulgte også tett hvordan lokalsamfunnet var i sorg etter ulykken.

    Her kan du lese alle sakene om skredet

    Bussulykken i Namsskogan
    29. juli like før klokken 12.00 kjørte en sveitsisk turistbuss fra selskapet Eurobus av veien og inn i bergvegg på E6 seks kilometer nord for Trones i Namsskogan. Tre av passasjerene omkom i utforkjøringen, mens en fjerde person døde dagen etter. Straks omfanget av ulykken ble kjent, ble det sendt ut to team til ulykkesstedet. Adressa.
    Kjørte livestudio fra hendelsen

    Adresseavisen hyret sammen med TV2 helikopter for å komme raskt til ulykkesstedet, samtidig som det ga oss anledning til å ta oversiktsbilder, blant annet til det store bildet i avisa dagen etter. Fordi de skadde passasjerene ble fraktet til sykehuset i Namsos ble også helikopteret brukt til å frakte det samme teamet videre til Namsos.  Arbeidet på ulykkesstedet bød på store tekniske utfordringer på grunn av dårlig mobildekning. Det meste av stoff og bilder måtte sendes fra Trones. Ulykken ble tett fulgt opp i de neste ukene. I desember ble bussjåføren siktet for uaktsomt bildrap.

    Silokollapsen i Verdal
    På morgenen 7. september kollapset en kalksilo hos Norfrakalk i Verdal. Området ble evakuert i frykt for at siloen med 5000 tonn brent kalk skulle revne. Arbeidere, beboere og andre som befant seg i området hadde et stort løpende informasjonsbehov. Det ble opprettet en sikkerhetssone på 500 meter for å avverge at en mulig etsende støvsky av kalk skulle skade folk som befant seg i nærheten. Adressa.no sendte direkte tv fra stedet. Flere løpende saker ga leserne øyevitneskildringer, politiets oppfordringer og siste nytt.
    Alle kalksiloer i Norden ble alarmert for å sjekke tilstanden på lignende siloer. I etterkant av ulykken belyste Adresseavisen mulige årsaker til kollapsen og beskrev arbeidet med å tømme den ødelagte siloen for kalk. I januar 2015 varslet Norfrakalk et søksmål på 30 millioner kroner etter kollapsen.

    Nobelprisen til ekteparet Moser
    Mandag 6. oktober kl. 11.40 annonserte Göran K. Hansson ved Nobelinstituttet at ekteparet May-Britt og Edvard Moser var tildelt Nobelprisen i medisin. De to fikk prisen sammen med professor John O'Keefe. Det var gjennom mange eksperimenter med rotter at forskerne oppdaget en type hjerneceller som gjør at gnagerne kan orientere seg i rom. Paret mottok prisen for sitt arbeid med å kartlegge «vår indre GPS», uttalte Nobelkomiteen. Adressa.no var tidlig ute med nyheten, og i månedene frem til prisutdelingen 10. desember hadde Adresseavisen en omfattende dekning av prisvinnerne, forskningen deres og begivenhetene rundt. May-Britt og Edvard Moser ble av Adresseavisens lesere kåret til Årets trøndere i 2014.
    I løpet av 2014 har vi jobbet mye med å videreutvikle bruken av vårt livestudio, og pristildelingen i Stockholm er et godt eksempel på hvordan dette kan brukes til å dekke store nyhetshendelser i alle kategorier:

    Utdeling av Nobelprisen
    - Flaks at jeg tok Nobel-telefonen


    Arbeidsforholdene ved Marienborg
    I 2011 skrev Adresseavisen en større dokumentar om arbeidsmiljøet ved jernbaneverkstedet på Marienborg i Trondheim. Våre undersøkelser viste at i perioden 1980-2011 hadde 83 arbeidere dødd før pensjonsalder. Av disse døde 36 av kreft og 30 av hjertesykdommer. I etterkant ble det satt i gang systematiske undersøkelser. Rapporten kom i oktober 2014: 20 prosent flere lungekrefttilfeller enn i hele den mannlige befolkningen. 70 prosent flere nyrekrefttilfeller. Dobbelt så mye brysthinnekreft. Men den totale forekomsten av kreft er som forventet, heter det i Marienborgrapporten. Forekomsten av hjerteinfarkt eller hjerneslag var ikke høyere enn normalen.

    Her får verkstedarbeiderne kreftsvarene


    Silkeveiene
    I november kunne Adresseavisen avsløre at norske nettverk hadde stått for 5500 narkotikasalg på en skjult del av internett, kalt «det mørke nettet». I den digitale dokumentaren «Silkeveiene» fikk leserne innsikt i hvordan nordmenn kan selge narkotika på det mørke nettet via krypteringstjenester og distribuere narkotiske stoffer via posten – som ikke blir kontrollert i Norge. I desember kunngjorde justisminister Anders Anundsen sammen med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen at det innføres et nytt kontrollregimine for innenlandspost i Norge.  – Vi har fulgt Adresseavisens saker med interesse. Omfanget er bekymringsfullt, uttalte Solvik-Olsen. Så langt har verken norsk politi eller Kripos etterforsket den grove narkotikakriminaliteten på «det mørke nettet».


    Brannen på Kieglekroa
    106 personer ble evakuert etter brann på Kieglekroa i Trondheim natt til fredag 5. desember. Adressa.no var tidlig på stedet og kunne formidle hendelsen i tekst, bilder og video. Flere øyenvitner varslet politiet om en mistenkelig mann ved brannstedet. Våre reportere var tidlig i kontakt med et vitne, noe som ga oss unik kjennskap til hva som skjedde i brannens startfase. Én person ble pågrepet mistenkt for å ha påsatt brannen. I det påfølgende fengslingsmøtet fikk en av reporterne opphevet referatforbudet. Denne brannen var nummer tre på én uke og det var stort informasjonsbehov i befolkningen.
    Gjennom dagen var vi opptatt av å gi leserne løpende nyhetsoppdateringer gjennom vårt livestudio på adressa.no og på våre sosiale medier-kanaler som Twitter og Facebook. Her kunne leserne også bidra med sine beste minner fra Kieglekroa. I etterkant har Adresseavisen omtalt tekst og videoer fra brannstedet som siktede skal ha sendt via mobilappen Snapchat. Mannen erkjente i januar at han startet brannen, men at det ikke var forsettlig. Mannen er siktet etter den såkalte mordbrannparagrafen som har en strafferamme på inntil 21 års fengsel.

    Legg til i min rapport

    Kulturåret

    Året startet med et ”helvetes leven”. Fortsatte med en kultursommer i terrortrusselens skygge og endte med kroning av jazzkonservatoriets unge popmusikere. Underveis ble nye digitale løsninger prøvd ut.

    Kyander – Widvey-saken
    Kulturåret ble en heftig reise. Den aller største saken kom i kjølvannet av kulturredaksjonens dekning av Trondheim Kunstmuseums frittalende direktør Pontus Kyander. I vårprogrammet skrev Kyander: ”Nasjonalistpartier - som Frp - er farlige; de bagatelliserer begreper som menneskelig fellesfølelse, menneskerettigheter og likhet. Som en syre etser de bort vår sjel og vår respekt for andre”.

    Dette ville kulturredaksjonen omtale og samtidig få satt søkelys på en museumsdirektørs mulighet til å drive politikk og maktkritikk via kunstprogrammet. Adresseavisens sak fikk alarmklokkene til å ringe i både Museene i Sør-Trøndelag og i Kulturdepartementet. Kulturministeren ringte styrelederen, som igjen ringte direktøren, som igjen sendte rasende sms til Kyander og mente han hadde stelt i stand «et helvetes leven». Som på sin side la alt dette fram i offentligheten.
    Dermed oppsto en generaldebatt om ”armlengdes avstand”-prinsippet og ytringsfrihet. Adresseavisen fulgte opp saken i flere dager og var nyhetsledende i en sak som til slutt endte i kontrollkomiteen.
    Kulturministeren ringte til MiST
    Oppsummerende kommentar


    Kultursommeren

    Kultursommeren ble preget av at landet for første gang opplevde en konkret terrortrussel.
    «Elden», Olsokdagene og Olavsfestdagene ble arrangert mens det ennå var uklart om vi måtte oppleve terrorangrepet på norsk jord. Det preget publikum, arrangører og anmelderne. De erfarne kulturkommentatorene dekket de viktigste konsertene og verbalprogrammet på
    Olavsfestdagene
    Olsokdagene
    Elden
    I tillegg ble nyheter, folkeliv og store og små konserter anmeldt. Kulturens sterke identitetsskapende funksjon kom tydelig til syne i en atmosfære av uro og bekymring.

    Kommentar om kultursommeren

     

     

    Digitale nyvinninger

    Under musikkfestivalen Pstereo prøvde kulturavdelingen ut flere nye verktøy.
    Cover it live-verktøyet Scribble ble brukt under hele festivalen og laget en nærere leseropplevelse med stor interaktivitet.
    Pstereo direkte
    Instagram og geofeedia:
    viste fram bildene publikum tok.

    Adressa.no kringkastet samtidig for første gang en hel konsert live (utdrag)
    I ettertid er det artig at det var Highasakite som ble den første liveoverføringen. Highasakite hadde 2014s desidert største rock-gjennombrudd og lå på VG-lista topp 40 hele året.

    Gjennom sommeren laget reportere og tv-fotografer serien ”Adressa Backstage” der seerne fikk bli med bak scenen og møte de største artistene.

    Bli med backstage på Stiklestad

    Litt senere på høsten lanserte avdelingen sin første gjennomførte tv-seriesatsing ”Kulturskolen” – sju møter med trønderske kulturpersonligheter som forteller om håndverket og sjangeren sin.
    Se alle episodene her

    Senere på høsten gjentok avdelingen live-suksessen fra Pstereo med storsatsingen ”Urbanski Live” – en direktesending fra Trondheim Symfoniorkesters konsert med den polske stjernedirigenten. En videoreporter hadde laget forfilm om hvordan dirigenten og orkesteret forberede seg til nettopp denne konserten. Leserne kunne se forfilmen, høre direkte fra konserten og lese direkte kommentarer fra anmelderen. I pausen var adressa.no backstage og snakket med aktørene. ”Urbanski Live” var et vellykket stunt, både for redaksjonen og for leserne av adressa.no.
    Urbanski Live

    Når byen skulle bestemme seg for 22.juli-minnested skjedde det i stor grad på adressa.no. Kulturavdelingen laget et ”livestudio” der alle konkurranseforslagene ble presentert og alle kunne si sin mening og velge mellom de fem aktuelle. Kommunen fikk 200 kvalifiserte innspill på denne måten og valgte til slutt ”Terra Incognita”.
    Se alle forslagene og innleggene her

    Andre store kultursatsninger
    Fortsatt har Adresseavisen vitale fagredaksjoner innen litteratur, film, musikk, kunst og teater. Dette gir leserne ny innsikt i kulturprodukter og oppsetninger lokalt og internasjonalt.
    Musikkavdelingen er i sitt ess når det lages lister. Årets beste-listene ble nok en gang en suksess. Men det som huskes best er nok oversikten over de 45 beste låtene laget av soloartistene John, Paul, George og Ringo.
    De beste etter Beatles

    Musikkavdelingen er i sitt ess når det lages lister

    Filmdekningen var også i år bred med anmeldelser av så å si alle kinofilmer, dekning av Cannes, Berlin, Kosmorama, Tromsø og Haugesund. Adresseavisen har en av landets fremste filmprofiler i kommentator Terje Eidsvåg.

    Kulturavdelingen har gitt ut tre spesialnummer av Det skjer-magasinet , tre motenummer og et bokekstra.
    Avdelingen har delt ut Liv Ullmann-prisen til Cirka Teater, musikkstipendet til Conor Patric
    Kulturavdelingen arrangert også Ut-Awards på Rockheim – utdelingen ble sendt live på adressa.no

     

    Direkte fra Urbanski-konserten i Olavshallen 30. oktober
    Legg til i min rapport

    Økonomi

    Økonomidekningen i Adresseavisen var i 2014 preget av disse sakene:

    Oljeprisen stupte og hundrevis ble permittert og oppsagt. 

    Coop kjøpte ICA, et kjøp som Konkurransetilsynet fortsatt har til behandling.

    Arbeidsminister Robert Eriksson foreslo endringer i arbeidsmiljøloven som skapte stor debatt og motstand. Regjeringen åpner for mer fleksibel bruk av overtid og midlertidig ansettelser.

    Lakseeksporten fra Midt-Norge fortsatte veksten, og Witzøe-familien  økte sin formue. Det samme gjorde Reitan-familien  og  Egon-eierne.

    Renten gikk ned slik at det ble omtrent gratis å låne penger. Boligprisene i Trondheim økte med 8 prosent i 2014.

    Sparebank 1 SMN kjøpte Travbanen på Leangen sammen med Ivar Koteng og Anton Jenssen.  Flere store kunder kritiserte banken for å konkurrere med egne kunder.  Kort tid etter trakk banken seg fra avtalen. 

    Mot slutten av året presenterte vi 11 trønderes gründervirksomhet  i New York gjennom digitale fortellinger.  En serie som fikk om lag 60 000 lesere på Pluss.

     

    Selger «magiske» vafler fra rød koffert i New York

     

    Noen av hovedoppslagene i 2014 fra økonomiavdelingen:

    Legg til i min rapport

    Politikk

    Maktkamp i Senterpartiet. Ola Borten Moe ble etter kampvotering valgt til nestleder i partiet.

    Maktkamp i Arbeiderpartiet. Trond Giske stiller som nestlederkandidat. Avgjøres i 2015.

    Helsepolitikken: Vi satte søkelyset på selvmord i psykiatrien. Og dokumenterte at 433 pasienter i det psykiske helsevern har tatt livet sitt siden 2010. Historiene om Kim, Hermann og de andre rystet lesere og politikere. Dette ble avdelingens største satsingssak i 2014.

    Selvmord i psykiatrien - rapport om serien her
    Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise

    Avdelingen fikk tre priser i 2014. Alle tildelt Mari K. By Rise og Lajla Ellingsen for "Helsereisene" som ble publisert i 2013.

    Prisene var Skup-diplom, nyhetsprisen på Hell og Polarisprisen.

    Dette er Hell-juryens begrunnelse:

    Gjennom klassisk journalistisk metode har journalistene avdekket et skjult nettverk av offentlige ledere som har benyttet sine stillinger til å oppnå personlige goder. Opprullingen har vist en ukultur i sørtrønderske kommuner som overrasket de fleste, inkludert politikere og befolkning. Saken har kommet frem på journalistenes eget initiativ, som ved hjelp av kreative arbeidsmetoder lyktes med på kartlegge det skjulte nettverket. Opprullingen har medført offentlig granskning og at flere helsetopper har sluttet i sine stillinger. Saken er viktig fordi den setter søkelys på skjulte forbindelser mellom offentlig ansatte og private leverandører i nettverket Sør-Trøndelag pleie og omsorgsforum.

     

    Legg til i min rapport

    Sporten

    Sportsåret 2014 har vært hektisk.

    Forberedelser og dekning av OL i Sotsji krevde mye av medarbeidere både ute i felt og hjemme. Adresseavisen skal være verdens beste på Petter Northug og det har vi vært. Langrenn er viktig for oss med Petter Northug, Marit, Bjørgen og Therese Johaug som de mest populære idrettsutøverne i Norge.

    Med 1-1 mot Karabükspor er det meste over for Rosenborg denne sesongen, og det allerede i august. Foto: Richard Sagen
    Etter OL gikk vi rett inn sesongoppkjøringen til Rosenborg. Også her skal Adresseavisen være best. Med oppfølging av livesendingene fra Lerkendal, samt levering av tekst og bilder til papir og nett har hjemmekampene krevd et mannskap på mellom syv og ni medarbeidere.

    Og så smalt det på Byåsen da Petter Northug fyllekjørte og krasjet. Som ett av tre medier (TV2 og VG de to andre) greide vi å få det første intervjuet dagen etter smellen. Det sier litt om hvilken posisjon Adressa-sporten har.



    Northug-saken hadde knapt roet seg da Per Joar Hansen fikk sparken som trener i RBK. På nytt måtte Adressa-sporten kraftsamle.

    Og så kom rettsaken med Northug der vi kjørte nok en livesending. Denne gang fra Tinghuset og vi leverte en times direktesending de store tv-kanalene ikke greide å matche.

     

     I desember fulgte vi håndballjentene til gull, mens vi samtidig har forberedt oss på ski-VM i Falun.

     

    Sportsåret 2014 i bilder:

    Legg til i min rapport

    Ukeadressa

    2014 har vært et godt år for Ukeadressa. Vi har hatt en økning i antall lesere, vi har lansert en digital utgave av det 35-årige lørdagsmagasinet og vi mener selv å ha holdt en jevnt svært høy kvalitet på det vi har laget.

    Da tallene fra Mediebedriftenes landsforbund kom i høst, fikk vi bekreftet at avisens lesere er enige i at vi lykkes med det vi prøver på: å gi folk nære møter med mennesker og miljøer i Midt-Norge. Med unntak av nisjeaviser som Morgenbladet og Klassekampen var Ukeadressa så godt som alene om å ha hatt en økning av antall lesere gjennom 2014.

    Vi tror forklaringen er så enkel som at vi i år har laget svært mange gode saker, som har vært presentert med et design på høyt nivå. En viktig grunn til at vi har lyktes så godt, kan være at vi for første gang har hatt en fast fotograf knyttet til magasinet.

    Vi er ikke flere i redaksjonen - 4,5 skrivende - enn at vi må prioritere hardt, og har valgt å legge kreftene i hovedreportasjen og portrettet.

    Eksempler på saker:

    • Da fotball-VM nærmet seg, la magasinredaksjonen alt annet til side og møtte en trondhjemmer fra hver av de 32 deltakernasjonene til et miniportrett. Det ble en annerledes fotballsak, som var både underholdende og ga innsikt.
    • I forbindelse med farsdagen møtte vi tre profilerte sønner, Are Sende Osen, Ulf Risnes og Øystein Dolmen, som snakket om forholdet til fedrene sine. Vi fikk tre nære møter, med alvor, varme og humor.
    • Et annet høydepunkt for mange var bekjentskapet med dommerne i Trondheims bedriftsfotballiga, som kveld etter kveld skiller rett fra galt i en røff serie med mange ulike utfordringer.
    • I høst kjørte vi Midt-Norge rundt og jaktet på «hjørnesteinsinnvandreren» - den ene innflytteren som gjør at kafeen eller sangkoret fortsatt holder det gående - og vi har møtt voksne som forteller om sin barndoms opplevelse av foreldrenes skilsmisse. Hvordan har det preget deres eget liv?
    • I tillegg har vi, kanskje i større grad enn tidligere år, hatt portrettintervjuer med sterke personligheter som ikke legger bånd på seg, verken når det gjelder å vise hva de mener eller hvem de er. Janne Haaland Matlary, Hans Wilhelm Steinfeld, Dordi Skuggevik Tande, Arne Bust Mykle og skuespiller Jan Erik Berntsen, for å nevne noen.
    • En spalte vi er særdeles fornøyde med, og som vi vet mange leter seg fram til aller først hver lørdagsmorgen, er «På benken». I vignetten står det: «Innimellom tar vi oss en prat med noen som sitter på en benk». Og det er akkurat det vi gjør: Resultatet er et dybdeintervju med et fullstendig tilfeldig menneske i regionen. Vi får overraskende livshistorier og ubetalelige replikkvekslinger mellom kilde og journalist.

    Endelig digital

    I november 2014 lanserte vi Ukeadressa som digitalt utgavebasert magasin for alle avisens abonnenter, som ett av de første i Norge.

    Utgangspunktet for det digitale magasinet var pilotprosjektet «Adressa Søndag», et heldigitalt magasin Adresseavisen har utviklet i samarbeid med programvareprodusenten CCI i Danmark. I løpet av det året Adressa Søndag eksisterte, høstet vi en rekke erfaringer som gjorde oss trygge på at den formen magasinet hadde fått, ville gi muligheter for å utnytte enda bedre all den gode journalistikken vi hentet inn i forbindelse med produksjon av Ukeadressa på papir.

    Papirutgaven av Ukeadressa består av to deler. Første halvdel inneholder lokale saker, skrevet av våre egne journalister og fotografer. Del 2 består av stoff vi lager/kjøper inn i samarbeid med de andre tre regionavisene, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen.

    I den digitale utgaven har vi valgt å beholde alle de lokale reportasjene, små og store, portrettet og petiten «Tankestreif» fra papirutgaven. Spaltene vi har felles med de andre magasinene, samt et kryssord mange lesere verdsetter høyt, lar vi være eksklusive for papir. Til gjengjeld har vi beholdt det meste av småstoffet som vi utviklet til søndagsmagasinet, og som fungerer spesielt godt på den digitale plattformen: Eksempler er «Før og nå» og «Husker du?». «Lukkertid» og «Bruk uka» gjør det digitale magasinet hakket mer aktuelt enn papirversjonen.

    Merinnhold

    Den digitale versjonen lages uka etter papirutgaven og suppleres med flere bilder og med levende bilder/lyd i den grad det er relevant og i den grad vi rekker å lage det. Her er det uendelig med muligheter/fristelser. Eksempel på merinnhold er reportasjen om fedre og sønner, der vi har video med Are Sende Osen som parodierer sin far, mens faren og datteren står og hører på, og mulighet for å høre Ulf Risnes' sang om faren.

    Da beslutningen var tatt om at Ukeadressa skulle «flytte inn i» Adressa Søndags digitale drakt, brukte vi noen uker på å videreutvikle designet og sørge for at det harmonerte med Ukeadressas faste uttrykk. Til tross for at en god del av innholdselementene er forskjellige, skal leseren kjenne igjen magasinet.

    Vi jobbet også med å gjøre det digitale magasinet enklere å navigere i med flere forklaringer på hver enkelt side. Brukertester viste oss at det var nødvendig med grundig veiledning.

    Lesertallene for det digitale magasinet har variert fra ca 6000 til drøyt 28 000 unike brukere.

    Ukeadressa digital publiseres både som app, på mobil og browser. Den beste leseropplevelsen får man via app på brett, men dessverre er det enn så lenge relativt få som har tatt den i bruk. Det store flertallet som leser magasinet digitalt, finner browser-versjonen, som fortsatt har et forbedringspotensial som plattform for et digitaltreportasje magasin. Vi er heller ikke riktig i mål med en god løsning for deling av sakene våre i sosiale medier, så dette vil bli prioriterte oppgaver for oss i 2015

    Ukeadressa digital uke 48

    Ukeadressa digital uke 49

    Ukeadressa digital uke 51

     

     Noen av Ukeadressas cover i 2014:

    Legg til i min rapport

    Årets beste bilder

    Hver måned kårer fotoavdelingen månedens beste bilde. Her er resultatet i 2014:

    Legg til i min rapport

    Debatt og kommentar

    I tillegg til den faste lederspalten og daglige egne kommentarer, gir vi stor plass til faste skribenter og leserinnlegg. Alle kommentarer blir nettpublisert. Ledere og kronikker kan leses på nett av alle, kommentarer er forbeholdt abonnenter (Adressa Pluss).

    Adresseavisen legger stor vekt på debatt- og meningsstoffet. Vi har valgt å skille mellom kommentatorer og nyhetsjournalister. Vi mener vi ivaretar integritet og handlefrihet best når vi unngår at samme journalist både lager nyhetsstoff og kommentarer.

    Lederartiklene

    På lederplass tar vi opp de sakene som vi til enhver tid mener er viktigst, enten de er lokale, nasjonale eller internasjonale. En analyse av alle våre ledere viser at fordelingen er omtrent slik: 60 prosent nasjonalt, 30 prosent regionalt og 10 prosent internasjonalt. En stor del av lederne handler om politikk og forvaltning. Kanskje er andelen for høy. Vi er også opptatt av å heve andelen ledere med lokale og regionale tema. Det er naturlig for en avis som skal være et talerør for midtnorske interesser.

    Dette var den mest leste lederen på adressa.no i 2014:

    Fornyelse på lærerrommet

    Denne lederen tok stilling til den meget betente arbeidskonflikten som pågikk både før og etter sommeren. Vår noe kritiske holdning til lærerorganisasjonene skapte sterke reaksjoner, i sosiale medier, i våre leserspalter og ikke minst i nettdebatten (188 innlegg!). Lærerne fikk selvfølgelig også slippe til med sitt syn på nyhetsplass.

    Andre lederartikler i 2014:

    Om forslaget til tiggerforbud: Forbud skaper nye problemer

    Om sykehusstriden på Nordvestlandet: Sykehuset må på plass

    Om at Norge bør ta imot flere flyktninger: Plass nok i herberget

    Om alkoholsalg på flyplasser: Taxfree bør avvikles

    Om pelsdyrnæringen: Moden for avvikling

    Politisk ståsted

    Stiftelsens Per Edgar Kokkvold utfordret på redaktørkonferansen i Trondheim i 2013 redaktørene til å redegjøre for sitt politiske ståsted foran stortingsvalget. Når partipressen for lengst er et tilbakelagt stadium, mente han at tiden er inne for avisene til å kunne gi leserne råd også på dette området. De som ikke ønsker å gjøre dette, mente han burde begrunne også det standpunktet.

    Adresseavisen flagget ikke noe politisk ståsted foran stortingsvalget og vil heller ikke gjøre det foran lokalvalget i 2015. Riktig nok hadde vi i månedene før siste valget flere kritiske ledere til Soltenberg-regjeringen, noe enkelte lesere har tolket som et tydelig ønske om et skifte. Vi ser det som naturlig at en regjering som har sittet i åtte år, vil pådra seg kritiske lederartikler.

    Adresseavisen vil nå ut til en hel region, og vi ønsker ikke å gå ut med partipreferanse foran et valg. Vi opplever at vi på denne måten blir mer uavhengig og får større troverdighet hos våre lesere.

    Vår plattform på dette området er uavhengig konservativ. At vi legger vekt på uavhengig, og at vi til enhver tid vil se kritisk på de som sitter med makten, kan dette lille knippe ledere fra høsten 2014 illustrere:

    Om budsjettforslag for uføre (10. oktober): Smålige kutt rammer fattige

    Om sykelønnsordningen (22. oktober): Nødvendig helomvending

    Om Solberg-regjeringen (7. november): Nedtur på første klasse

    Om snøskuter (18. november): Uklokt forslag fra regjeringen

     Kommentarene

    Mens lederartiklene gir uttrykke for avisas syn, står den enkelte kommentator mer fritt til å gi uttrykk for egne synspunkter, forutsatt at de bygger på en relevant og holdbar analyse. Ofte blir kommentarene skrevet som supplement til nyhetsstoffet, men de kan også stå på egne ben og i noen tilfeller erstatte nyhetssaken.

    I tillegg til fire medarbeidere i lederavdelingen, har vi en egen sportskommentator og en kulturkommentator. Dessuten bidrar fem redaktører til en fast lørdagskommentar. Eksterne skribenter slipper til gjennom den daglige kronikken og i en fast gjesteskribentspalte, "Signert", fem ganger i uka.

    Dette er eksempler på kommentarer fra året som gikk:

    Om eldreomsorgen: Tør vi bli gamle?

    Om dyrkingen av Farmen-deltakere: Vi trenger nye helter 

    Om en kirke som tar politisk standpunkt: En kirke som plager oss 

    Om 8. mars og klaustrofobi: Trangt i toget

    Om miljøkrisen: Vår suksess er vår fiasko

    Om byutvikling: Næring skaper en god by

    Om tilregnelighet: Setter retten over psykiatrien

    Debatt

    Vi åpner for nettdebatt til praktisk talt alt stoff som legges ut på Adressa.no. Innleggene blir forhåndsmoderert av et eksternt firma som følger våre retningslinjer for debatt. Vel 70 000 innlegg blir publisert i løpet av året. Mye av debatten om sakene foregår også på Facebook-sidene våre.

    På adressa.no, under vignetten "Snakk ut", gir vi plass til debattinnlegg fra ungdom i alderen 13-20 år. Disse blir også publisert ukentlig i papiravisa.

    På "Ordet fritt" i papiravisa har vi to sider daglig med debattinnlegg. I sum utgjør dette tett innpå 4 000 innlegg årlig. En av sakene som har vært mest debattert i 2014 er planene om et stort aplinanlegg midt i Bymarka.

    Legg til i min rapport

    Mest lest på adressa.no i 2014

    Saken «Jente skadet seg på Sirkus shopping» ble vår mest leste artikkel i 2014, og mest leste artikkel noensinne med 325 000 artikkelvisninger. Saken er kanskje av mindre viktighet, men gikk viralt og ble hyppig debattert:

    Legg til i min rapport

    Mest sette videoer i 2014

    Legg til i min rapport

    Journalistfaglig utvikling

    Adressaskolen arbeider bevisst med å heve den journalistiske kompetansen og kvaliteten på produktene.

    Kurs og kompetanse i 2014
    I tillegg til fortløpende skolering og opplæring har Adressaskolen gjennomført følgende aktiviteter:
    15. januar: Internt halvdagskurs om offentleglova med Gunnar Bodahl-Johansen: 17 deltakere.
    29. og 30. januar: «Hands on workathon for digitale historiefortellere» i regi av Nxt media. Tre deltakere.
    31. januar-2. februar: Helkonferansen. 57 deltakere.
    24. februar – 3. mars: STUP-kurs til Nicar i USA, Bård Ove Molberg og Hilde Østmoe
    Vinter 2014: Repetisjonskurs NewsGate for alle i redaksjonen
    26. – 29. mars: Maloifiej: internasjonal konferanse i visuell journalistikk/kommunikasjon, i Pamplona, Spania: Marit Bardal og Ingrid Meisingset
    4.-6. april: Skupkonferansen, med graveskole for noen. 9 deltakere
    Våren 2014: Ny versjon Escenic: Kurs for alle på sanntidsdesken
    7.-9. mai.: Nordiske mediedager i Bergen: 4 deltakere
    22. mai: «Slik leder du deg selv - og andre»: Heidi Kultorp
    21.- 23. mai: Studietur til New York i regi av Trøndelag redaktørforening: Aagot Opheim, Stian Wallum, Stein Arne Sæther
    3. juni: Halvdags kurs i presseetikk med Gunnar Bodahl-Johansen: 10 deltakere
    10. - 17. september: «Følg norsk næringsliv i Brasil». Forkurs i Oslo, studietur til Rio de Janeiro.  Støttet av Finansmarkedsfondet. Bård Ove Molberg
    22. september – 2. november.: Kurs ved New York Film Academy. Støttet med Stup-midler. Kim Nygård
    6. – 10. oktober: IJ kurs i Romania om romfolkets situasjon. Reise og opphold dekket av stipendmidler fra den norske Ambassaden i Bucuresti. Jens Søraa
    1. november: Høstmøtet på Scandic Lerkendal. Intern konferansedag. 100 deltakere
    2.-8. november: Reisestipend (NJ). Filmfestivalen i Thessaloniki: Terje Eidsvåg
    12. november: NxtMediaConference på Scandic Lerkendal. 10 deltakere.
    20. november: Internkurs i presseetikk med Gunnar Bodahl-Johansen. 7 deltakere.
    Desember: «Coaching og veiledning som ledelsesverktøy» på NTNU. Start i desember, 7,5 studiepoeng: Heidi Kultorp.

    Praktikanter:
    Vi har i 2014 tatt i mot 12 praktikanter fra Høgskolen i Hedmark, Norges Kreative Høyskole, Høgskulen i Volda, HINT, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Nordland og NAV.

    Kvalitetsloggen:
    Intern språkspalte som sendes ut på e-post og samles på intranettet. Tar opp rettskrivning og språkfeil i tekstene vi publiserer. 12 utgaver i løpet av året.

    Evaluering:

    Den viktigste daglige evalueringen skjer i avdelingene. Gjennom hele året har en av redaktørene i tillegg hatt en halvtimes ukentlig evaluering for en samlet redaksjon.

    Omstilling og organisasjonsendringer har i 2014 tatt beslag på store deler av redaksjonsledelsens kapasitet. Det kom mot slutten av året klar tilbakemelding fra redaksjonen om at man ønsket en tydeligere journalistisk kurs fra ledelsen. Liknende signaler kom frem i arbeidsmiljøundersøkelsen. Det er derfor fra tidlig i 2015 gjort endringer i redaksjonens møtestruktur. Reportasjelederne møtes kl. 8.20 for å blinke ut dagens viktigste saker. Klokken 8.40 holder sjefredaktøren, eller en av de andre redaktørene, en evaluering av den journalistiske produksjonen siste døgn. Tilbakemeldingene på tiltakene har vært gode.

     

    Legg til i min rapport

    Priser mottatt

    Adresseavisen har mottatt følgende priser i 2014:

    De trønderske journalistikkprisene

    (Utdelt på Hellkonferansen 2014 for journalistikk fra 2013)

    Den trønderske journalistprisen:
    «Siste dagers varme» (Åge Winge og Therese Sanne).
    Reportasjen om Carl Johans arbeidsstiftelse, presentert i Ukeadressa.
    Fra juryens begrunnelse:«En varm og viktig reportasje som berører og vekker stort engasjement. Et enestående og unikt journalistisk arbeid. Med verdighet, nestekjærlighet og ekthet!»

    Nyhetsjournalistikk:
    «Helsereisene» (Mari K. By Rise og Lajla Ellingsen)
    Fra juryens begrunnelse
    :«Opprullingen har medført offentlig gransking og at flere helsetopper har sluttet i sine stillinger. Saken er viktig fordi den setter søkelys på skjulte forbindelser mellom offentlig ansatte og private leverandører.»

    Hendelsesjournalistikk:
    «Brukollapsen på Rotvoll» (Stein Bjøru, Svein Inge Meland og nyhetsavdelingen i Adresseavisen)
    Fra juryens begrunnelse:
    «Rask og fyldig dekning på stedet ble fulgt opp med offensiv nyhetsjournalistikk i lang tid etter brukollapsen. Søkelys fra pressen er viktig for å skjerpe offentlige myndigheter og private entreprenører i å bidra til bedre sikring av anleggsplasser.»

    Bildejournalistikk:
    «Stormen» (Jonas Alsaker Vikan og Rune Petter Ness)
    (Reportasje fra tyfonen på Filipinene og møte med trønderske Erlend Johannesen)

    SKUP-prisen


    Deles ut av Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP) for fremragende undersøkende journalistikk.
    Diplom til «Helsereisene» (Mari K. By Rise og Lajla Ellingsen)

    Polarisprisene 2013

    Journalistprisen:
    «Helsereisene» (Mari K. By Rise og Lajla Ellingsen)
    Fra juryens uttalelse: «Et forbilledlig stykke gravearbeid.»

    Levende bilder-prisen:
    «Stormen» (Jonas Alsaker Vikan og Rune Petter Ness)
    (Reportasje fra tyfonen på Filipinene og møte med trønderske Erlend Johannesen)
    Fra juryens uttalelse: «Dokumenterer kjensler, nærleik og engasjement, og gir sjåarane eit tett møte med menneske med dramatiske historier.»

    Priser utdelt i 2015 for journalistikk laget i 2014:

    Hellkonferansen 2015:
    Den trønderske journalistikkprisen og Nyhetsjournalistikkprisen:
    «Silkeveiene» (Jonas Alsaker Vikan og Ole Martin Wold)
    Fra juryens uttalelse:
    «Årets vinnere har satt en ny standard for bransjen når det gjelder gravejournalistikk. bruk av original og nyskapende metode».

     

    Priser delt ut:


    Årets trønder 2014 (i samarbeid med NRK):

    Vi inviterte publikum til på komme med forslag og fikk inn flere hundre navn. En uavhengig jury plukket ut fem finalister som folk fikk stemme over. Nobelpris-vinnerene May-Britt og Edvard Moser fikk flest stemmer, og mottok prisen til stående applaus under nyttårskonserten 09. januar 2015.

    Liv Ullmann-prisen 2014 - Adresseavisens kulturpris:

    Frode Fjellheim

    Adresseavisens kulturstipend:

    Tone Kummervold

     

    Legg til i min rapport

    Hva kan vi bli bedre på?

    Hva kan vi bli bedre på? Vi må bli enda flinkere til å ta i bruk nettutgaven til å gi leserne digitalt innhold på nye måter. Vi må passe på slik at vi klarer å fange opp de sakene publikum er opptatt av, og ikke minst fortelle dem det de ikke visste at de var opptatt av. Vi må bli enda flinkere til å finne fram til ulike og nye kilder, og ikke fortsette å snakke med flere menn enn kvinner. Dessuten har vi fortsatt for mange faktafeil og skrivefeil. Vi arbeider systematisk med å forbedre kvaliteten, både med jevnlige "feilrapporter" som sendes til alle i redaksjonen og gjennom evaluering og kompetanseheving.

    Av og til lager vi saker som ikke holder mål. Da fortjener vi den kritikken vi får fra leserne og må beklage. To ganger ble vi felt av Pressens Faglige Utvalg, det er to ganger for mye. I begge tilfellene har det ført til at vi har innskjerpet våre rutiner. Se under etikk nedenfor.

    Det hender at kravet til tempo og hurtige oppdateringer kan medføre utilsiktede feil. Da forsøker vi å rette så fort vi kan, samtidig må en huske at nettopp tempo, timing og hurtige oppdateringer er kvaliteter som leserne i høyeste grad etterspør.

    Legg til i min rapport

    Etikk

    Etikkvurderinger er en viktig del av den journalistiske hverdagen. Jevnlig blir identifisering, tilsvarsrett og kildekritikk diskutert. I løpet av 2014 er Adresseavisen innklaget for PFU ti ganger. Fire av sakene er behandlet av utvalget, to endte med «brudd på god presseskikk», to med «ikke brudd».

    Disse sakene ble behandlet av utvalget:
    Sak 067/14 – Klage fra Jan Guldahl (brudd)
    Henvisning til punkt i Vær varsom-plakaten: 3.3 og 3.7
    Klagen gjaldt et intervju der det ble gjort eksplisitt avtale om at alle spørsmål/svar som ble sendt til gjennomlesning, skulle gjengis i avisen. Ved en glipp ble ett av spørsmålene (som inneholdt kritikk av avisen) ikke med i den publiserte versjonen (22.2.). Klageren fikk slippe til med det som ble kuttet, sammen med ny kritikk, i et leserinnlegg et par uker etter. PFU mente likevel at:
    Selv om det av punkt 3.3 altså fremgår at det er opp til redaksjonen å avgjøre hva som endelig publiseres, slik Adresseavisen også har påpekt, kan ikke utvalget se at dette kan være et gjeldende prinsipp når premissene var så klare som i dette påklagede tilfellet; det var avtalt hva som måtte være med av klagers svar, og det var i tillegg avtalt at klager skulle varsles om det ble endringer. Når begge disse to avtalene ble brutt, mener utvalget at redaksjonen har begått et presseetisk overtramp.
    Les hele uttalelsen her

    Vår reaksjon etter fellelsen:
    I tillegg til publisering av PFUs uttalelse og grundig gjennomgang på møte for hele redaksjonen, sendte vi ut følgende instruks: Se her

    Sak 263/14 – Klage fra Bellona ved Ellen Viseth (ikke brudd)
    Henvisning til punkt i Vær varsom-plakaten: 4.4
    Klagen omhandlet en nettpublisert artikkel som var hentet fra gemini.no, forskningsnytt fra NTNU og Sintef. Klagen omfattet fire medier som alle hadde gjengitt den aktuelle Gemini-artikkelen, et intervju med en NTNU-professor som var kritisk til satsningen på el-biler. Hovedpoenget til klageren var at hun mente stoffet ukritisk var hentet fra informasjonsavdelingene ved NTNU og Sintef og at Gemini ikke er underlagt Redaktørplakaten, Tekstreklameplakaten og Vær varsom-plakaten.
    Vi påpekte at det var gjort en selvstendig journalistisk vurdering hos oss, og at intervjuet verken inneholdt tekstreklame eller pr for NTNU eller andre. Diskusjon om el-bil-politikken bør være av stor samfunnsmessig interesse.
    PFU konkluderte med «ikke brudd på god presseskikk».
    Les uttalelsen her

    Sak 223/14 Klage fra NN (ikke brudd)
    Henvisning til punkt i Vær varsom-plakaten: 4.7
    Klagen omhandlet en nyhetssak på nett og papir (17.10) om en kjent og verdifull travhest, eid av flere, som var solgt av den ene eieren. Dette ble politianmeldt, og saken inneholdt kritikk av selgerens fremgangsmåte. Klagerne var selgerens voksne barn. Den mente at avisen ikke burde brukt navnet på faren/selgeren. Tre andre medier ble innklaget i samme sak.
    PFU konkluderte med «ikke brudd på god presseskikk» (behandlet i 2015) 

    Fra uttalelsen:
    «Slik utvalget ser det, er dette en sak av offentlig og allmenn interesse. Å omtale hestens navn og den omtaltes rolle, mener utvalget var nødvendig for å forstå saken».
    Les hele uttalelsen her

    Sak 336/14 Klage fra Jan Guldahl (brudd)
    Henvisning til punkt i Vær varsom-plakaten: 4.4 og 4.13
    Klagen omhandlet en nyhetssak på nett (22.10.) der vi omtalte regnskapet til Trondheim Øyelegesenter, eid og drevet av Jan Guldahl. Han påpekte to faktafeil og mente at tittelen på saken, «Jan Guldahl går med underskudd», var misvisende.
    Den ene feilen ble rettet etter et par timer, den andre etter at klagen var kommet inn (ca. to uker senere). Vi mente at tittelen var innenfor akseptabel journalistisk tolkning, siden firmanavnet stod i ingressen.
    PFU aksepterte tittelbruken, men uttalte: «Artikkelen var i utgangspunktet skarpt personvinklet og ingressen inneholdt feil. At den ble endret, var naturlig nok av en stor betydning for klager. Utvalget mener derfor at avisen også skulle tydeliggjort denne endringen overfor publikum.»

    PFU konkluderte med «brudd på god presseskikk» (behandlet i 2015)
    Les hele uttalelsen her
    Den aktuelle saken, med informasjon og korreksjon og PFU-fellelse

    Vår reaksjon etter fellelsen:
    I tillegg til publisering av PFUs uttalelse og grundig gjennomgang på møte for hele redaksjonen, sendte vi ut følgende instruks om retting på nett: Se her

    Disse PFU-sakene ble avvist, henlagt eller fikk forenklet behandling:
    030/14 – Klage fra NN
    Påstand om at vi i formidlet rykter om hvem som stod bak lyngbrannen på Frøya i januar
    Avvist pga manglende samtykke fra berørt part.

    066/14 – Klage fra NN
    Klagen gjaldt en anonymisert artikkel om barnefordeling og rettsavgjørelse etter samlivsbrudd.  Påstand om manglende kildekritikk, manglende imøtegåelse og dårlig anonymisering.
    Henlagt som følge av manglende medvirkning fra klagers side.

    130/14 – Klage fra Arne Hjelt
    Klagen gjaldt en omtale av to damer med løsbart som ble bedt om å forlate et skjenkested.
    Forenklet saksbehandling – ikke brudd.

    146/14 – Klage fra NN
    Saken gjaldt kritiske nyhetssaker om behandlingsinstitusjonen Betania Malvik.
    PFUs sekretariat innstilte på forenklet behandling og utvalget sluttet seg til dette.
    Forenklet saksbehandling – ikke brudd.

    284/14 – Klage fra Karl Erik Grimsen
    Klagen gjaldt et avvist leserinnlegg.
    Klagen henlagt grunnet manglende medvirkning fra klagers side.

    377/14 – Klage fra NN
    Offentlig kjente opplysninger publisert i forbindelse med omtale av sønnens dødsfall.
    Forenklet saksbehandling – ikke brudd.

    ------------------------------------------------

    Trondheim, februar 2015
    Arne Blix,
    sjefredaktør

    Legg til i min rapport