Brannene langs kysten:
I løpet av tre døgn i januar ble Trøndelag rammet av naturens krefter på måter få kunne forutsett. Mens hundrevis av mennesker måtte forlate hjemmene sine, holdt vi pusten og håpet at flammene skulle la seg stanse. Og midt i det hele kom en flodbølge som med voldsom kraft skjøv fjorden på land på Statland.
Mandag 27. januar fikk nødetatene melding om brann på Uran i Flatanger klokken 22.18. Vi fikk raskt etablert et team med journalister og vår beredskapsvakt satte kursen mot brannen. Det skulle vise seg at dette var starten på tre døgn hvor redaksjonen ble satt på prøve. Bemanningen ble spredt utover hele Trøndelag. Vår livedekning ble for veldig mange den beste informasjonskilden i kaoset som oppsto. Lesernes engasjement var enormt og informasjonsbehovet var stort. Tre store hendelser, to livestudio med levende bilder, leserengasjement og direkterapportering fra Flatanger og Frøya. Og midt oppi alt dette, jobbet vi samtidig med et eget bilag om ekstremuka som vi publiserte samme helg. For det var et behov for å samle inntrykkene og hendelsene, og la de leve lenger enn utskiftningene på fronten på adressa.no.
Lenke til livestudio Flatanger
Lenke til livestudio Frøya
Petter Northugs promillekjøring
Natt til 4. mai kolliderte Petter Northug da han kjørte bil med promille i General Bangs veg i Trondheim. Ulykken vakte enorm oppsikt, og var blant hendelsene som fikk størst oppmerksomhet i norske medier i løpet av 2014. Adresseavisens reporter var på stedet femten minutter etter at ulykken skjedde. Adresseavisen og en frilanser var de eneste fra media som rykket ut til ulykkesstedet. Dette resulterte i at vi var den eneste avisen som satt på både video og bilder. Adresseavisen har fulgt saken til Northug tett og kjørte blant annet en flere timer lang direktesending på tv da saken kom opp i Sør-Trøndelag tingrett 9. oktober.
Første publiserte sak på adressa.no
Livestudio Sør-Trøndelag tingrett
Klikk på kartet under og få fakta om drapene:

Livet etter drapsdommen
Hvordan kan man vite at straffesystemet fungerer, når man vet så lite om hvordan de dømte takler livet i frihet? Så godt som alle, som blir dømt for drap i Norge, skal en gang løslates.
Flere drapsdømte i saker fra tidlig 2000-tallet, er nå løslatt etter soning.
- Hvordan går det med dem? Hvordan er livet etter drapsdommen? spurte vi oss selv. Det ville vi finne ut av, og ble hovedmålet med prosjektet, som endte som et nybrottsarbeid. Det viste seg at det finnes lite forskning på området. Vi sjekket dette grundig og snakket med en rekke fagfolk. Forskere mener det er etisk utfordrende å kontakte drapsdømte når de er ferdig med soningen. Det kan vi delvis være enig i, men det er samtidig et stort tankekors at man har så lite kunnskap om hvordan det går med de dømte etter at de er løslatt. Hvordan kan man vite at straffesystemet fungerer, når man vet så lite om hvordan de dømte takler livet i frihet?
Så godt som alle, som blir dømt for drap i Norge, skal en gang løslates. De skal tilbake til samfunnet. Da bør det være av meget stor samfunnsmessig betydning å vite noe om hvordan disse personene takler livet i frihet. Vi fant også ut at det mangler en fullstendig statistikk over drapssakene i Trøndelag de siste 30 årene - perioden vi besluttet å avgrense prosjektet til.
Disse hullene fylte vi, og presenterte det i en digital nettgrafikk utarbeidet av Adresseavisens medielab. Statistikken ga mange interessante funn. I Trøndelag var det 72 drap i perioden 1983-2013. 62 personer er i samme periode dømt for forsettlig eller overlagt drap. En helhetlig oversikt over alle overlagte og forsettlige drap i regionen de siste 30 årene eksisterte ikke, heller ikke hos Kripos eller politidistriktene, før vi startet å jobbe med denne serien.
Åtte måneder etter at prosjektet vårt ble presentert i Adresseavisen, besluttet regjeringen å opprette et eget register, som skal samle informasjon om drap i Norge. Drapsregisteret skal benyttes av forskere. Vi laget også statistikk over en rekke områder, basert på informasjon fra drapsdommene: Blant annet drapsvåpen, relasjon mellom offer og gjerningsmann, alder på offer og drapsdømte, osv. En slik statistikk over drap iregionen de siste 30 årene fantes heller ikke fra før.
13. mars: Stillheten etterpå
13. mars: Drapsdømte er åpne om fortiden
13. mars: 76 drept de siste 30 årene i Trøndelag
Skredet i Sunndal:
En gruppe på seks menn i 20-30 årene fra Midt-Norge la ut på toppturen i Sunndalsfjella ved 09.30-tiden mandag 14. april. På grunn av dårlig vær snudde gruppa like før de kom til toppen. To personer tok seg ned igjen til Brandstad i Øksendal, mens fire personer ville gå til en annen topp, Frusalhalsen. De fire møtte aldri som avtalt på Brandstad klokken 15 mandag ettermiddag. Klokken 17 ble politiet varslet om de fire savnede mennene, og en leteaksjon ble iverksatt.
De fire mennene som ikke møtte opp på Brandstad kom seg aldri i live ned fra fjellet. De omkom i snøskredet og etterlot lokalsamfunn, familie og venner i dyp sorg.
Vi mener at dekningen vår er et veldig godt eksempel på hvordan man kan være nyhetsledende mens hendelsen pågår, både med direktedekning, video og nyhetssaker. Det er også et veldig godt eksempel på hvordan man kan følge opp hendelsen med å få gode nyhetssaker i etterkant, som intervju med familie, venner og ulykkesrapporten om skredet. Adresseavisen hadde et eksklusivt intervju med bror til den ene omkomne. Han var en av de to som hadde snudd på den samme turen, og kom ned fra fjellet med livet i behold. I tillegg hadde vi en eksklusiv sak med familien til de omkomne. Vi fulgte også tett hvordan lokalsamfunnet var i sorg etter ulykken.
Her kan du lese alle sakene om skredet
Bussulykken i Namsskogan
29. juli like før klokken 12.00 kjørte en sveitsisk turistbuss fra selskapet Eurobus av veien og inn i bergvegg på E6 seks kilometer nord for Trones i Namsskogan. Tre av passasjerene omkom i utforkjøringen, mens en fjerde person døde dagen etter. Straks omfanget av ulykken ble kjent, ble det sendt ut to team til ulykkesstedet. Adressa.
Kjørte livestudio fra hendelsen
Adresseavisen hyret sammen med TV2 helikopter for å komme raskt til ulykkesstedet, samtidig som det ga oss anledning til å ta oversiktsbilder, blant annet til det store bildet i avisa dagen etter. Fordi de skadde passasjerene ble fraktet til sykehuset i Namsos ble også helikopteret brukt til å frakte det samme teamet videre til Namsos. Arbeidet på ulykkesstedet bød på store tekniske utfordringer på grunn av dårlig mobildekning. Det meste av stoff og bilder måtte sendes fra Trones. Ulykken ble tett fulgt opp i de neste ukene. I desember ble bussjåføren siktet for uaktsomt bildrap.
Silokollapsen i Verdal
På morgenen 7. september kollapset en kalksilo hos Norfrakalk i Verdal. Området ble evakuert i frykt for at siloen med 5000 tonn brent kalk skulle revne. Arbeidere, beboere og andre som befant seg i området hadde et stort løpende informasjonsbehov. Det ble opprettet en sikkerhetssone på 500 meter for å avverge at en mulig etsende støvsky av kalk skulle skade folk som befant seg i nærheten. Adressa.no sendte direkte tv fra stedet. Flere løpende saker ga leserne øyevitneskildringer, politiets oppfordringer og siste nytt.
Alle kalksiloer i Norden ble alarmert for å sjekke tilstanden på lignende siloer. I etterkant av ulykken belyste Adresseavisen mulige årsaker til kollapsen og beskrev arbeidet med å tømme den ødelagte siloen for kalk. I januar 2015 varslet Norfrakalk et søksmål på 30 millioner kroner etter kollapsen.
Nobelprisen til ekteparet Moser
Mandag 6. oktober kl. 11.40 annonserte Göran K. Hansson ved Nobelinstituttet at ekteparet May-Britt og Edvard Moser var tildelt Nobelprisen i medisin. De to fikk prisen sammen med professor John O'Keefe. Det var gjennom mange eksperimenter med rotter at forskerne oppdaget en type hjerneceller som gjør at gnagerne kan orientere seg i rom. Paret mottok prisen for sitt arbeid med å kartlegge «vår indre GPS», uttalte Nobelkomiteen. Adressa.no var tidlig ute med nyheten, og i månedene frem til prisutdelingen 10. desember hadde Adresseavisen en omfattende dekning av prisvinnerne, forskningen deres og begivenhetene rundt. May-Britt og Edvard Moser ble av Adresseavisens lesere kåret til Årets trøndere i 2014.
I løpet av 2014 har vi jobbet mye med å videreutvikle bruken av vårt livestudio, og pristildelingen i Stockholm er et godt eksempel på hvordan dette kan brukes til å dekke store nyhetshendelser i alle kategorier:
Utdeling av Nobelprisen
- Flaks at jeg tok Nobel-telefonen
Arbeidsforholdene ved Marienborg
I 2011 skrev Adresseavisen en større dokumentar om arbeidsmiljøet ved jernbaneverkstedet på Marienborg i Trondheim. Våre undersøkelser viste at i perioden 1980-2011 hadde 83 arbeidere dødd før pensjonsalder. Av disse døde 36 av kreft og 30 av hjertesykdommer. I etterkant ble det satt i gang systematiske undersøkelser. Rapporten kom i oktober 2014: 20 prosent flere lungekrefttilfeller enn i hele den mannlige befolkningen. 70 prosent flere nyrekrefttilfeller. Dobbelt så mye brysthinnekreft. Men den totale forekomsten av kreft er som forventet, heter det i Marienborgrapporten. Forekomsten av hjerteinfarkt eller hjerneslag var ikke høyere enn normalen.
Her får verkstedarbeiderne kreftsvarene
Silkeveiene
I november kunne Adresseavisen avsløre at norske nettverk hadde stått for 5500 narkotikasalg på en skjult del av internett, kalt «det mørke nettet». I den digitale dokumentaren «Silkeveiene» fikk leserne innsikt i hvordan nordmenn kan selge narkotika på det mørke nettet via krypteringstjenester og distribuere narkotiske stoffer via posten – som ikke blir kontrollert i Norge. I desember kunngjorde justisminister Anders Anundsen sammen med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen at det innføres et nytt kontrollregimine for innenlandspost i Norge. – Vi har fulgt Adresseavisens saker med interesse. Omfanget er bekymringsfullt, uttalte Solvik-Olsen. Så langt har verken norsk politi eller Kripos etterforsket den grove narkotikakriminaliteten på «det mørke nettet».
Brannen på Kieglekroa
106 personer ble evakuert etter brann på Kieglekroa i Trondheim natt til fredag 5. desember. Adressa.no var tidlig på stedet og kunne formidle hendelsen i tekst, bilder og video. Flere øyenvitner varslet politiet om en mistenkelig mann ved brannstedet. Våre reportere var tidlig i kontakt med et vitne, noe som ga oss unik kjennskap til hva som skjedde i brannens startfase. Én person ble pågrepet mistenkt for å ha påsatt brannen. I det påfølgende fengslingsmøtet fikk en av reporterne opphevet referatforbudet. Denne brannen var nummer tre på én uke og det var stort informasjonsbehov i befolkningen.
Gjennom dagen var vi opptatt av å gi leserne løpende nyhetsoppdateringer gjennom vårt livestudio på adressa.no og på våre sosiale medier-kanaler som Twitter og Facebook. Her kunne leserne også bidra med sine beste minner fra Kieglekroa. I etterkant har Adresseavisen omtalt tekst og videoer fra brannstedet som siktede skal ha sendt via mobilappen Snapchat. Mannen erkjente i januar at han startet brannen, men at det ikke var forsettlig. Mannen er siktet etter den såkalte mordbrannparagrafen som har en strafferamme på inntil 21 års fengsel.