Til tross for en tilsynelatende mangel på sammenheng, er de tre overnevnte punktene en rimelig korrekt oppsummering av den redaksjonelle situasjonen i konsernets mediehus. Den digitale omstillingen har gått enda raskere i 2014 enn året før. Redaktørene prioriterer nyhetsdekning på nett i stadig sterkere grad. Les mer her. Flere av de mindre mediehusene kommer etter med satsing også på web-tv, noe som tidligere bare skjedde i de største redaksjonene.

I større og mindre grad er nedbemanning på dagsorden i svært mange mediehus. Ikke alle like dramatisk som i Harstad Tidende der en redaksjonell stab på 21 er kuttet ned til 13, men i alle deler av konsernet har det vært nødvendig med innstramminger for å tilpasse kostnadene til sviktende inntekter. Dette er en krevende situasjon som i noen grad også går ut over evnen til å satse på grundig journalistikk.

Samtidig har mange redaksjoner klart å prioritere enda tøffere og er tvunget til å utføre sine kjerneoppgaver enda bedre. Da blir det lokale samfunnsoppdraget tydelig, og lokalavisen som bindeledd og fellesarena for innbyggerne står fortsatt meget sterkt. Mediebransjen er inne i en brytningstid med konkurranse fra mange nye aktører, men de lokale mediehusene holder stillingen. Flere opplever vekst i lesertallene, i alle fall på digitale plattformer.

De journalistiske årsrapportene fra et 30-tall redaktører forteller om sterkt engasjement i saker som handler om skolestruktur, ferje- og veiforbindelser, sykehus og helsevesen, nedleggelser og etableringer i næringslivet og ikke minst dramatiske hendelser som branner, flom og drap.

Flere mediehus har hatt ambisjoner om å sette dagsorden utover dekning av løpende hendelser. Eksempler er Sunnmørspostens analyse av tusen promilledommer, Levanger-Avisas oppfølging av manglende tilbud for rusmisbrukere, Adresseavisens avdekking av kriminalitet på «det mørke nettet» og Altapostens avsløringer av tvilsom forvaltning av offentlige midler.

De fleste mediehusene driver i dag med løpende omlegging og produktendring. En viktig milepæl er overgangen til betalt innhold på nett. I 2014 har fire av konsernets mediehus kommet i gang med såkalte pluss-løsninger. Det vil si at et større antall sakner i nettutgaven er forbeholdt de som betaler for sitt abonnentment. I praksis vil det si at de tradisjonelle papiravisabonnentene får mer for pengene, i form av eksklusive nettsaker, e-avis og andre digitale produkter.

I første omgang har hovedutfordringen vært å få abonnentene til å registrere seg, slik at de blir konvertert til å bli digitale brukere. Til nå har Adresseavisen, Romsdals Budstikke, Sunnmørsposten og Hitra-Frøya startet med Pluss. Les mer om dette her.

Alle redaktørene er bedt om å rapportere om etikkarbeidet i redaksjonen, med særlig oppmerksomhet på PFU-sakene. I 2014 er våre 29 mediehus felt av PFU til sammen syv ganger (en av dem pådømt i 2015). De syv øvrige sakene som ble behandlet av utvalget i plenum, endte med «ikke brudd». I tillegg har det vært 16 saker som er meldt til PFU, men som enten er løst i minnelighet (2), avvist (2), henlagt (2), eller som har fått forenklet behandling (10).

I alt har syv 2014-saker endt med «brudd» eller «kritikk», det tilsvarende tallet i 2013 var ni. Totalt antall klager (med forbehold om at alle redaktørene har meldt inn alle klager som ikke førte fram) var 32 i 2014 mot 28 året før.

Som en mulig indikator på regionale forskjeller kan det nevnes at fordelingen mellom Nord-Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge er temmelig ujevn. På Nord-Vestlandet har mediehusene bare mottatt to klager (begge Sunnmørsposten – én fellelse), Adressa-gruppen og T-A har tilsammen mottatt 16 klager (fire fellelser), mens HTG-mediehusene har mottatt 14 klager (3 fellelser).

Følgende mediehus er felt av PFU:

Brønnøysunds Avis (VVP 4.7 – identifisering)
Sunnmørsposten (VVP 4.5 – mangelfull omtale av rettsavgjørelse)
Adresseavisen (VVP 3.3 – brudd på avtale om publisering)
Adresseavisen (VVP 4.13 – feilaktige opplysninger – tydeliggjøring av retting på nett)
Altaposten (VVP 2.4 – misbruk av posisjon, redaksjonell medarbeider)
Altaposten (VVP 3.7 – direkte sitat)
iTromsø (VVP 2.6. – manglende skille mellom annonse og redaksjonelt innhold)

Det finnes flere forklaringer på at Adresseavisen for 40 år siden flyttet fra Trondheim sentrum til Industriveien på Heimdal. Jeg tror den tekniske begrunnelsen var avgjørende. Ved overgangen til trykking i offset og med mulighetene til å lage papiraviser i fire farger, måtte mediehus og trykkeri ha mye mer plass enn det var mulig å skaffe midt i en stor by.

I dag er Adresseavisen langt inn i den digitale medietid. Det gir større frihet, men også nye utfordringer. Vi tror at et levende samspill mellom Adresseavisen og leserne utvikles best med en sentral plassering i regionhovedstadens dagligliv. I dagens flyktige mediebilde er det å være fysisk og synlig til stede ikke mindre viktig enn før.

Mange i avisen drømte om å vende tilbake til byen straks vi hadde flyttet inn i nye lokaler på Heimdal. Det ble ikke mulig før nå. Ved siden av de tekniske begrensningene, har flytteprosjektet også vært et stort økonomisk løft. Samtidig som eiendommene på Heimdal ble solgt, fikk vi mulighet til å planlegge gode og langt mer velegnede lokaler i leiet nybygg på «beste tomta i byen». Både huseiere og offentlige institusjoner har bidratt til at vi nå kan realisere drømmen om det nye og åpne mediehuset ved Nidelven. Adressa-huset får adresse Ferjemannsveien.

Vi har satt opp klare mål for flytteprosjektet.
Det første handler om åpenhet og sikkerhet. På en helt annen måte enn tidligere er mediehus utsatt, noe vi har sett flere alvorlige eksempler på i de siste årene. Derfor har vi vært nødt til å legge betydelig vekt på sikkerhet for våre medarbeidere, slik at de kan utføre sitt arbeid på en tryggest mulig måte.
Samtidig har vi vært like opptatt av at et mediehus skal oppleves åpent for publikum. Adresseavisen har derfor fått mulighet til å skape helt nye møteplasser både i og utenfor bygget.
På bakkenivå har vi lagt til rette for rom og møtearealer som gjør at vi kan arrangere debatter, lage utstillinger eller lage TV-journalistikk, gjerne direkte.

Sammen med Trondheim kommune og NTNU søker vi å skape en uteplass som kan gi byens befolkning og gjester en ny og unik opplevelse i parken mellom mediehuset og Bakke bru. Her er tanken at skal vi kunne presentere digitale medieprodukter og kunstopplevelser i samspill med dem som besøker parken.

Her får vi også en ny utescene for ulike typer aktivitet. Kafeer og restauranter etableres. Samtidig vil den nye og solrike plassen gi byens befolkning en helt ny adgang til Nidelven og være et bindeledd mellom nye og gamle bydeler i Trondheim, med sammenhengende gangvei langs elva fra Bakklandet til Solsiden. Det som skjer nå, bidrar til byutvikling i Trondheim.

Det andre målet vi etterstreber er å bidra til å løse vår felles miljøutfordring. Vi må tenke på energiforbruket, og har sammen med byggeier skapt et moderne passivhus som henter varme og avkjøling fra elva som renner forbi. Enda viktigere er det kanskje at vi ved å flytte fra Heimdal til sentrum, i betydelig grad reduserer behovet de ansatte i dag har for å kjøre egen bil til jobben. 

Det tredje målet vårt er å videreutvikle organisasjonen. Adresseavisen er det eldste mediehuset i Norge, og fortsatt i stor grad forbundet med den daglige papiravisen. Vi tror at den redigerte avisen vil leve lenge, også på papir.

Adresseavisen er vår regions viktigste mediehus, etter de fleste målekriterier

Samtidig er det åpenbart at mediefremtiden først og fremst er digital. Dette har vi i Adresseavisen jobbet intenst med siden midten av 1990-tallet, og vi tåler i dag å sammenligne oss med de fleste i bransjen på digitale plattformer, enten det er pc, brett eller mobil. Adresseavisen er vår regions viktigste mediehus, etter de fleste målekriterier.

I dag er ikke utfordringen først og fremst å nå ut, men å utnytte alle de nye arbeidsmåtene og presentasjonsformene som digitale plattformer gir, redaksjonelt og kommersielt.

Denne utfordringen krever ny kompetanse, men også betydelige endringer i måten vi arbeider på. Derfor er det så viktig å benytte en slik flytteprosess til å løfte organisasjonen på en måte som gjør oss enda bedre rustet for fremtiden.

Det gjelder ikke minst samspillet internt. For å lykkes må redaksjon, markedsavdeling, IT og kundeservice være sammen om viktige brukeropplevelser. Selv om Adresseavisen har hatt et ansikt mot byen i Nordre gate, er det nå vi for første gang på mer enn en generasjon kan være til stede med hele virksomheten i hjertet av Trondheim.

På denne måten er det vårt mål at Adresseavisen enda tydeligere skal være, og oppleves som, en viktig møteplass i Trondheim og i regionen. Vi tror at fremtidens medieinnhold enda tydeligere enn i dag skapes gjennom dialog mellom mediehuset og publikum. Engasjementet hos våre lesere gjør at vi kan bli enda mer relevante og enda mer opplyste. Fortsatt vil det være en viktig oppgave å være et talerør for Midt-Norge, også når beslutningene treffes i hovedstaden.

Selv om mediemangfoldet blir større og større, er vi overbeviste om at tradisjonelle mediehus også i fremtiden vil være svært viktige for samfunnsutviklingen og demokratiet. Vi kan bidra til en åpen journalistikk og debatt, underlagt en ansvarlig redaktør og på grunnlag av tydelige etiske prinsipper.

Det nye Adressa-huset skal stå ferdig i løpet av mai. Vi vil trenge sommeren på å komme oss på plass, men til høsten vil vi feire at vi endelig har kommet tilbake til byen.

Mye blir nytt når vi flytter, og medielandskapet er i konstant og rask forandring, men vi tar også med oss vår historie. Om to år, i 2017, er Adresseavisen 250 år. Med flyttingen og jubileet håper jeg vi klarer å vise at vi vil leve opp til slagordet «alltid til stede».

 Arne Blix, sjefredaktør i Adresseavisen

Mediehuset Altaposten valgte høsten 2014 å redusere antall papirutgaver per uke fra seks til fem. Bekymringen vil naturligvis være at lesere og annonsører føler at produktet svekkes og blir mindre relevant for deres behov. Vi hadde registrert at andre mediehus ble møtt med uforsonlig holdning da frekvensen ble «tatt ned», men vår erfaring er at brukerne har stor forståelse for den omstillingen vi befinner oss i. Dermed uteble både reaksjoner og sanksjoner fra brukerne. Med få unntak, ble vi møtt med forståelse for at lørdagsutgaven ble borte.
I stedet valgte vi å bruke fredagsutgaven som en typisk weekendavis, med tre og fire bærende reportasjer som gir en leseropplevelse utenom det vanlige. Det er i lokal målestokk omfangsrike reportasjer, gjerne til ettertanke. Vi ser også for oss at denne type reportasjer er designet for plussløsninger, bildesterke artikler som kan utløse betalingsvilje digitalt, eller kan oppfattes som bonus for totalkunder.
Vi i media framstår gjerne som eksperter på kommunikasjon, men kanskje vi ikke alltid er like flinke til å forklare våre egne strategiske valg og beslutninger. Denne erkjennelsen gjorde at vi pleide stor grad av åpenhet rundt dette veivalget, både overfor egne brukere og andre medier som viste stor interesse for uunngåelige kostnadskutt. I egen avis publiserte redaktør og direktør en ærlig og åpen kronikk om hva som var bakgrunnen for redusert frekvens og de bransjeproblemene som jager aktørene fra skanse til skanse. I tillegg til at frekvensnedgangen på papir ga tiltrengt kostnadsreduksjon, handlet det i stor grad om å frigi kapasitet til å sikre den digitale posisjonen. For eksempel med økt nyhetsfrekvens på den smarttelefonen de fleste bærer med seg.
Framfor alt er det viktig å knesette at disse strukturelle grepene tas for å sikre journalistikken, innholdet som ivaretar det viktige samfunnsoppdraget. Færre hender kan ikke innebære at man velger bort kjerneverdiene, men evner å stille de kritiske spørsmålene i en ny tid, på andre plattformer.  
I et konsern med over 30 ulike titler finnes det sannsynligvis mer enn 30 forskjellige måter å takle utfordringene på. Å legge blåpapir på metoder og løsninger er vanligvis uklokt, vel vitende om at de som er nærmest problemet har de beste forutsetningene for å håndtere situasjonen. I bunnen må det naturligvis ligge en felles erkjennelse av at sunn økonomi er forutsetningen for å møte omstillingen, men kunnskapen om lokale brukere, behovene og konkurransesituasjonen må være på plass.
Denne konkurransen er mer sammensatt og asymmetrisk enn tidligere. Det kan være ultralokale nettsteder, tradisjonelle lokale eller regionale avishus, ressurssterke NRK, eller «sosiale», amerikanske giganter som spiser stadig mer av lasset. Kampen om tiden til brukerne, krever et mer spisset produkt. For spesielt lokale medier kan valget stå mellom kvalitet tre dager i uken, eller overhengende fare for å vanne ut produktet for å opprettholde frekvensen. 
Dramatiske inntektsfall og endringer i brukermønsteret krever raske tiltak, men kan også være en gylden anledning til å gjennomgå egne strategier, utfordre «sannheter» som er opplest og vedtatt i bransjen fra tidenes morgen. Det innebærer kanskje å velge bort innhold som har blitt ansett som helt grunnleggende for mediebrukere, men som i realiteten har blitt en hellig, slakteferdig ku i en ny og omskiftelig tid. En krise kan gi handlingslammelse, men også føde nytenkning og medier som tilpasser seg brukerne og omgivelsene. Det kan på kortere eller lengere sikt bety at frekvensen på papiravisa må ytterligere ned, en balansegang påvirket av både etterspørsel og teknologi. Uansett størrelse på mediehusene, vil evnen til å være offensiv og tilpasningsdyktig bli selve lakmustesten.

Rolf Edmund Lund
Ansvarlig redaktør
Mediehuset Altaposten

I 2012 kom Klaus Joachim Sonstad og Gisle Normann Melhus til Adresseavisen med en ide: De ville lage en tegnet og morsom spionserie om knivingen mellom bergensere og trøndere. Plottet: Bergenserne liker ikke at trøndere er mer populære, og sender sin hemmelige Agent RRR til Trøndelag for å finne ut hvorfor det er slik.

Da ideen kom opp, så Adresseavisen muligheten til å bli med og skape en «snakkis». Vi ville bli lagt merke til i hele Norge ved å skape et nyskapende og spennende produkt med utgangspunkt i et regionalt mediehus og lokalt produksjonsmiljø. For Adresseavisen, som primært er et nyhetsrettet mediehus, er lokal humor også viktig å vise frem og være en del av.

I serien dukker det opp parodier på en rekke personer, som Petter Northug, Anne B. Ragde, Terje Tysland, Åge Aleksandersen, Nils Arne Eggen og Hermann Friele.

Vi fikk også med en rekke lokale sponsorer, som gikk inn med støtte til prosjektet, slik at det ble finansiert. Også midt-norsk filmmiljø gikk aktivt inn i arbeidet.

Hele 100 000 ganger ble episodene vist høsten 2014, og fortsatt er det nye seere som dykker inn i det helsprø spion-universet!

Vi laget også egne sosiale sider for serien

Facebook: Agent RRR-side:Flere poster daglig, ukedager og helger i hele periode

Instagram – Agent RRR-side: Flere poster daglig, ukedager og helger

Egen Twitter – Agent-konto

Alle episodene kan du se her

Atle Bersvendsen, redaktør for nett og mobil i Adresseavisen

Mediehus over hele landet – uansett konserntilhørighet – har vært tilbakeholdne i forhold til å ta konsekvensen av utviklingen og gjøre det store spranget – sette det digitale først. Papirutgaven har hatt hovedfokus i alle år, og selv om alle har sett at den digitale hverdagen preger ethvert mediehus mer og mer, har det vært vanskelig å endre fokus fra papir til digital. Slik var det også i Mediehuset iTromsø.

Men høsten 2013 bestemte sjefredaktør Jørn-Christian Skoglund at tiden ikke bare var moden, men overmoden i forhold til å satse digitalt og bokstavelig talt ta spranget inn i fremtiden. Med full støtte fra Polarisledelsen fikk det digitale hovedfokus. Begrepet deadline mistet den betydningen det tradisjonelt har hatt. Redaksjonelle saker skulle produseres og publiseres i nettutgaven straks artiklene var skrevet – uten tanke på papiravisen. Det som i alle år hadde vært det eneste saliggjørende, papirutgaven, skulle bli en konsekvens av det digitale.

Ikke nok med det. På salgssiden ble det bestemt at alle annonsører skulle tilbys digitale annonser. Kundene ble oppfordret til å prøve og annonsere også digitalt, og ikke bare på papir, som de aller, aller fleste hadde sverget til i alle år.

Et eget prosjekt med slagordet «Digital først» var i gang i Mediehuset iTromsø 8. oktober 2013. Det er blitt en viktig dato i iTromsøs nyere historie. Det var den dagen Jørn-Christian Skoglund satte i gang noe som har vist seg å bli meget verdifullt for iTromsø. Beslutningen har nemlig endret hverdagen i mediehuset, både for journalistene, for salgskonsulentene, for annonsørene og for leserne. iTromsø er blitt en attraktiv vare som har hatt fremgang på alle områder – fra leserdekning til økonomi.

Som en del av digitalprosjektet ble den anerkjente Morten Holst og hans firma Innoco engasjert for å være med på å utvikle nye digitale produkter. Ikke bare ansatte i iTromsø, men også representanter fra bysamfunnet i Tromsø ble trukket inn i arbeidet. Grundige analyser på en del områder ble gjort for å berede grunnen for nyhetsapp’er og dermed utvide det digitale tilbudet. Ett område fikk ekstra stort fokus, nemlig begrepet sosiale media. Det har vist seg å være et av de viktigste fokusområdene for å rekruttere nye lesere og dermed skaffe et grunnlag for flere digitale annonser.

Digitalprosjektet var ikke mange ukene gamle da initiativtakeren og organisatoren Jørn-Christian Skoglund ble syk og fikk konstatert kreft. Det gjorde at prosjektet måtte fortsette uten han. Nyhetsredaktør Marius Karlsen og salgsdirektør Liv Brandvoll overtok ledelsen av prosjektet og har gått i bresjen for den utviklingen som har skjedd. Den har ikke vært liten. Prosjektet har på mange måter blåst nytt liv i et gammelt mediehus som helt siden 1898 hovedsakelig har vært basert på papir – og en tankegang basert på det. I dag er absolutt all virksomhet rettet inn mot det digitale. Det har skaffet iTromsø mange nye digitale lesere.

Våre digitale plattformer har hatt fin vekst i 2014, og den fortsetter inn i 2015 hvor brukerveksten er på 36 prosent. De to første månedene av 2015 har gitt oss godt og vel 47.000 daglige brukere, og det er over den målsettingen redaksjonen har satt seg. Også antall sidevisninger har økt kraftig, faktisk 24 prosent i årets to første måneder. Veksten er størst på mobil, hvor økningen fra 2013 til 2014 var på hele 109 prosent.

Det er ikke tvil om at ved siden av innholdsmessig gode plattformer, er det den systematiske fokuseringen på bruk av sosiale medier som er årsak til veksten. Det er nemlig slutt på den tiden at journalister skriver og leverer sine saker til desken for så å gå og vente på at papiravisen skal bli trykt slik at de får se resultatet av sitt arbeid på trykk. I dag er det utrolig viktig at journalistene tar ansvar selv for å få lesere til sine saker. Og da er sosiale medier et av de viktigste verktøyene å benytte. I iTromsø har det vært viktig å skape denne forståelsen og etablere rutiner som gjør at leserne blir oppmerksomme på alle våre gode nyhetssaker. Det har vi langt på vei klart. Nærmere 40 prosent av den daglige trafikken skapes gjennom aktivt bruk av sosiale medier.

Sosiale medier gir også muligheter til å markere seg overfor nye lesegrupper. Et lokalt mediehus som iTromsø vil være så lokal som overhodet mulig. Derfor har vi opprettet 15 nye lokalaviser – på Facebook. 15 bydeler har fått sine egne lokalaviser i regi av iTromsø, og dette har gitt mediehuset mange nye lesere i alle bydeler i Tromsø. Utvilsomt et grep for fremtiden som vil være med på å skape nye lesere og ikke minst lojalitet til det lokale mediehuset.

Økonomisk er også det digitale i ferd med å innta de former det skal ha i fremtiden. Mens Mediehuset iTromsø solgte digitale annonser for 3,9 millioner kroner i 2013, økte denne omsetningen til 8,6 millioner i 2014. Stadig flere i næringslivet innser at digitale annonser gir mest og best utbytte for dem. Ikke en eneste kunde unngår å høre salgskonsulentenes argumenter for hvorfor de også bør annonsere digitalt. Stadig flere prøver digitale annonser – med meget god respons som resultat. Hvor vellykket salgsavdelingens strategi har vært, viser det enkle faktum at i løpet av 2014 var det ikke en eneste annonsekunde som meldte tilbake at de var misfornøyd med responsen på de digitale annonsene de hadde kjøpt. Dette har da også gjort at stadig flere velger kun å annonsere digitalt.

I sum har både redaksjonell og salgsmessig virksomhet skapt et digitalt mediehus som er blant de største i Nord-Norge. Faktisk er det bare Nordlys og Avisa Nordland som er større enn Mediehuset iTromsø i Nord-Norge. Og i Tromsø, hvor Nordlys har vært den suverene ener i alle år, er det i ferd med å skje noe i markedet. Meningsmålinger som Norfakta har gjort for Polaris Media, viser at iTromsø er større enn både VG og Nordlys i Tromsø. Det er første gang siden 1947 at iTromsø er større enn konkurrenten i Tromsø. Bladet Tromsø (som iTromsø het inntil 2009) var den største avisa i Nord-Norge i mellomkrigsårene og like etter annen verdenskrig, men en brann som la avishuset i ruiner våren 1947, gjorde at Bladet Tromsø ikke kom ut på et halvt år. Dermed gikk Nordlys i fra opplagsmessig. Siden har Bladet Tromsø aldri vært i nærheten av Nordlys på noen områder, ikke før nå som Mediehuset iTromsø er større enn Nordlys digitalt – i Tromsø. Det lover godt for årene som kommer.

Etter halvannet år med digitalprosjektet er det mange konklusjoner som kan trekkes. Ikke bare at det har vært riktig å gjøre det som ble gjort. Men de to aller viktigste erfaringene av «Digital først»-prosjektet er å sørge for riktig fokus. Dernest begrepet ledelse.

Å bestemme seg for å gjøre det alle innser er det viktigste inn i fremtiden, er lett å si, men kanskje ikke like lett å gjennomføre. I alle år har papirtankegangen vært dominerende. Det kan den ikke være lenger. Derfor er det viktig å endre fokus til det digitale, og gjennomføre det, uansett hvor mange innsigelser som måtte komme underveis. For å ha det riktige fokuset, kreves det ledelse. Slike radikale endringer har lett for å ende i kompromisser. Det er det ikke rom for. I det øyeblikk man bestemmer seg for å sette fokus på det digitale, må dette gjennomføres hundre prosent.

Og nettopp det var en av de erfaringene som ble diskutert 8. oktober 2014 – på dagen ett år etter at digitalprosjektet i iTromsø startet. De ansatte var på formiddagen samlet til felles lunsj for å feire at det var gått ett år siden Jørn-Christian Skoglund satte i gang digitalprosjektet. Bare minutter etter at lunsjen var ferdig, kom meldingen om at Jørn-Christian var gått bort. Han måtte gi tapt for kreftsykdommen.

Men hans digitalprosjekt har vært med på å gi Mediehuset iTromsø mange flere hyggelige dager enn tilfellet var før. Ikke bare kommer stadig flere lesere til. Økonomisk har det vært med på å skape så mange hyggelige dager at iTromsø føler seg beredt til å ta imot den fremtiden vi allerede er gått inn i.

I november 2014 demonstrerte NTNU en tidlig prototype på en slik løsning på NxtMedia-konferansen i Trondheim. Samtidig spurte forskerne om Adresseavisen ville bidra til å forstå enda bedre hvordan nyheter skal la seg analysere før de anbefales for brukeren.

Formålet skulle være å bli treffsikker på anbefalinger i sann tid.

Forskningsrådet syntes forslaget var så godt at det vil gi støtte i fire år fremover til den største investeringen i innholdsbasert tjenesteutvikling for medier virkemiddelapparatet noen gang har bidratt til. Rammen, sammen med investeringene fra de fire samarbeidspartnerne i prosjektet fra Norge og Finland i form av timeverk, produksjonsutstyr og kompetanse, er på inntil 10 millioner hvert år fram til 2019. Adresseavisen og IDI-instituttet på NTNU skal bidra mest.

På egen hånd har Adresseavisen – sammen med det øvrige Polaris Media - i 2014 investert et nesten lignende årsbeløp i teknologi som lar abonnenter registere seg digitalt gjennom påloggings- og betalingssystem SPiD.

Ikke anonym

Hvorfor er identitet på nett blitt så superviktig akkurat nå?

For vi kan ikke gjemme oss på nettet lengre. Vi er ikke anonyme. Vi gjenkjennes både direkte eller indirekte.

Vi kan logge oss på og gi oss til kjenne. Til gjengjeld avtales en leveranse. Et stykke lengre ned i veien vil abonnementene kunne differensieres mer enn i dag med flere produkter og tjenester helt ned på individplanet. Leveransen vil flytte innhold mellom skjermene våre i den virtuelle hverdagen slik mange allerede opplever med vel definerte produkter som filmer og bøker. Historien fortsetter der du slapp den når du skrifter fra mobilen til arbeidsskjermen.

Dit er ikke anbefalingsteknologien kommet for nyheter ennå. Det er store, uløste oppgaver knyttet til tekstforståelse, omfang av nyheter, relevans, datasikkerhet, personvern, flerspråklig anvendelse, lokasjon i sann tid, altså der og da, for å nevne noen få.

Nytteverdi

Et mediehus kan ikke løse dette alene, heller ikke konserner. Det må et større samarbeid til. Nettverket må også omfatte forskere og i dette tilfellet leverandører. Professor Jon Atle Gulla ved NTNU forklarer:

- Anbefalingsteknologi handler om å beregne nytteverdi. Den faglige utfordringen her består i å analysere nyheter. Det er ingen enkel øvelse.

- Eksempel?

- Tenk deg en artikkel om Rosenborg. Én ting er de innholdstomme ordene, som fra og til og men. Så har du de tvetydige. Handler artikkelen om bydelen eller om fotball? I en primitiv anbefalingsteknologi risikerer du å få tilsendt dekkreklame fordi du har lest om jula. Vi sikter mot «state of the art» og helst litt forbi det. Verktøyet må se teksten i sammenheng og sørge for at elementene gir mening. Vi må øke treffsikkerheten, og vi må levere i sanntid.

- Nyheter har flere særtrekk, som blant annet at de produseres hele tiden, og at de har en nyhetsverdi som er gyldig for et bestemt tidsrom, de blir fort urelevante. Dette skiller seg klar fra bøker og filmer, som er objekter som er mer tidsfaste, sier Gulla.

Allerede her

Vi vet at på Netflix blir to av tre filmer og serier sett som et resultat av anbefaling, 38 prosent av nyhetene på Google News leses etter at de blir anbefalt til leseren, og 35 prosent av salgene på Amazon.com skjer fordi produktene blir anbefalt for kundene.

Allerede med dagens anbefalingsteknologi for nyheter som benytter seg av en kombinasjon av hva de fleste andre leser og de sakene du har vist interesse for tidligere, får mange de impulsene de trenger for å se også på den anbefalte lenken. Innholdet berikes og leseropplevelsen øker rett og slett. På slutten av 2014 gav anbefalingene 750 000 ekstra sidevisninger i løpet av en måned og nærmer seg trafikken på en enkelt hverdag. Responsen er økende. Men det er mye ugjort i å se nyhetene sånn at de gir relevans og å dimensjonere relevansen i forhold til lesernes adresse, interesser, kameratkrets og så videre.

I det store forskningsarbeidet med NTNU og Adresseavisen skal lingvistiske formler og semantikk få indeksere nyhetene, gi dem en karakter, og deretter koble dem opp mot lesere som passer til denne karakteren.

Lar seg gruppere

Her møter altså innholdsanalysen den andre tunge trenden i nettets evne til å identifisere oss som brukere. For også der vi er innom uten å logge oss på, legger vi igjen spor som røper hvem vi er, om ikke på individnivå, så tydelig nok til at det lar seg gruppere. Konteksten kan være hvilke URL’er du gjerne bruker, tidspunkter, sted, utstyr som benyttes osv. Atferden gir oss en historie som knytter oss til et knippe av foretrukne aktiviteter. Når flere av våre spor danner en sti med andre, grupperes vi som profiler som tilhører et segment.

Hvilket igjen reiser nye spørsmål: Havner vi til slutt i vårt eget ekko-kammer der vi bare får gjentatt det vi vet fra før, en nikkerboble? Og hva med alle dem som bare er tilfeldig innom, og som vi ikke har noen historie på? Mange kjenner også umiddelbart på storebrorfrykten.

Stort tema, stor interesse

Risikoen for å ta feil er neppe stor ved å spå at samarbeidet mellom mediehus og forskersentra vil være opptatt av disse utfordringene den andre halvdelen av dette tiåret. Dette gjenspeiles også i programutkastene som danner grunnlag for de store investeringene i EUs Horisont 2020-programmer. Formuleringene er som lest opp fra samarbeidsprosjektene mellom norske medier og NTNU med Adresseavisen i spissen:

Big Data handler i bunn og grunn om å utnytte verdien i store rådatamengder for å personalisere mens man verner om privatrette. De europeiske innovasjonstiltakene bør skape personalisering ved hjelp av lokasjoner, interesser, kontekst og sosialt engasjement med andre.

(NEMs Project Paper: III.2- Content personalization & recommendation)

Å la mediehus og universiteter samarbeide om å løse disse utfordringene er tatt opp av avisutgiverorganisasjonen Wan-Ifra ved en direkte videreføring av modellen i det nystartede initiativet «Global Alliance for Media Innovasjon» (GAMI). Også her er anbefalingsteknologi nå blitt et sentralt arbeidsområde. I rådgivingsgruppa for initiativet er både NTNU og Adresseavisen representert med hvert sitt medlem.

Tilfeldig?

Neppe.

Romsdals Budstikke har til sammen 50 000 daglige lesere. Dette er alle som i løpet av en dag leser Budstikkas produkt på papir, nett eller mobil. For å illustrere hvor mange 50 000 faktisk er bruker vi ofte Aker stadion som et eksempel. Skulle du samlet alle som leser Budstikka på en hverdag ville du fylt stadion fire og en halv gang. Det er veldig mange mennesker. Mange av dem leser oss både på papir, nett og mobil. På de siste målingene ser vi at andelen dobbeltlesere vokser.

Folks medievaner er i endring. En dansk medieleder illustrerte dette veldig godt da han fikk spørsmål om den såkalte mediekrisen: «Tidligere hadde vi en halv time av folks tid. I dag er vi til stede i folks liv fra de står opp om morgenen til de legger seg om kvelden.»

Det første mange gjør om morgenen er å sjekke telefonen for å se om noe har skjedd. Det siste mange gjør om kvelden er å ta en siste titt på lokalavisa før de tar natta. Ut fra tallene som blir offentlige i dag kan man lese at Budstikka i fjor hadde et papiropplag på 15 456. Samtidig har lesing på mobiltelefon skutt i været. Mediehusene vekter tallene ulikt. Vårt syn er at totalposisjonen er det viktigste. Samtidig jobber vi for å videre utvikle abonnementsmodellen i den digitale tid.

I november i fjor lanserte vi RB Pluss. Alle våre abonnenter fikk da tilgang til den elektroniske versjonen av papiravisa, eavisa. Vi opprettet også en egen seksjon på Rbnett som kun abonnenter kan logge seg inn på. Responsen var svært god. Vel 9000 av våre lesere har registrert seg med brukernavn. Vi ser at bruken nå øker. Lesing av eavis har i løpet av noen måneder doblet seg. De siste månedene har vist en god abonnementsutvikling. For å videreutvikle abonnementsproduktet jobber vi kontinuerlig med nye produkt. Vi ser nå på hvordan vi kan kommunisere direkte med leseren gjennom apper og nyhetsbrev. Distribusjonsmodellen for nyheter er endret. Samtidig øker kravet til innhold. Dette er en givende utfordring for alle oss som jobber i media.

Etter at vi innførte RB Pluss, har vi fått noen tilbakemeldinger fra dem som ikke lenger kan lese alt de ønsker digitalt uten å være abonnent. Er det greit at mediehuset legger en viktig diskusjon om byutvikling på RB Pluss, spurte en leser sist uke. Leseren mente at saka var så viktig for byen at den burde være tilgjengelig for alle. Det er mulig å følge dette resonnementet et stykke. En del av nyhetsformidlingen må være gratis. Hver eneste dag sprer vi mengder av praktisk informasjon på Rbnett gratis for våre lesere. Meldinger om ulykker, stengte veger, ruteforsinkelser på fjorden og flystreik. Samtidig er det slik at det alltid har krevd egeninnsats å delta i det offentlige ordskiftet. Gjennom å møte opp på et møte, skrive et innlegg eller abonnere på et avisprodukt. Teknologien har endret mye. Likevel tror vi at det er rom for at en del av nyhetsformidlingen vil være forbeholdt for dem som betaler. Mange av våre abonnenter spurte oss hvorfor vi hadde ventet så lenge da vi lanserte RB Pluss.

For et mediehus med vel 30 redaksjonelle medarbeidere er det krevende å møte alles forventninger. Vi ser mange muligheter med ny teknologi. Men fortsatt er tid en begrensning. Det betyr at vi må gjøre tøffe prioriteringer. Det første halve året med RB Pluss har gitt selvtillit på de prioriteringene vi gjør. Tidligere måtte vi støtte oss til hva vi trodde leserne ønsket. I dag kan vi måle på detaljnivå. For mediebransjen er det viktig å balansere mellom hva som skaper trafikk og hva vi mener er det viktig. Gjennom RB Pluss ønsker vi å synliggjøre noen av de redaksjonelle satsingene som vi gjør, spesielt rundt avisene på fredag og lørdag. Samtidig får vi nyttige tilbakemeldinger fra dere lesere. Gjennom flere år har vi vært opptatt av å skape mediehusets produkt i samspill med leserne. Nå ligger det mer til rette for det enn noen gang.

Kompetanse

Tidlig på året ble det gjennomført en kompetansekartlegging blant medarbeiderne i de ti lokale mediehusene. Deltakelsen var stor. Tilbakemeldingen fra de redaksjonelt ansatte var at det var stort behov for kompetanseløft i frontredigering og levende bilder.

Frontredigering: I januar ble det på Åndalsnes arrangert dagskurs i frontredigering. Digitalredaktøren i Romsdals Budstikke delte erfaringer om hvilke saker som har størst trafikkpotensial, enkle grep på fronten for å skape økt trafikk – og til slutt praktiske gruppeoppgaver. Kurset ga deltakerne konkrete råd til trafikkvekst og kunnskap om hvor avgjørende frontredigering er for trafikkutviklingen.

Mobil reporter: I mai ble det gjennomført fire dagskurs i mobil reporter. Kursleder var innleid fra Institutt for Journalistikk i Fredrikstad. Kurset ble holdt på tre steder; Stryn, Ørsta og Molde. Kursopplegg: Etter en kort og intensiv innføring i bruk av mobiltelefonen til levende bilder, dro kursdeltakerne ut for å gjøre opptak. Tilbake igjen redigerte og klargjorde de videoen for publisering. Resultatet av kurset ble økt egenproduksjon, særlig i ukene og månedene etterpå, og økt kunnskap og bevissthet om mobiltelefonens muligheter og svakheter ved opptak og redigering.

Sosiale medier: På slutten av året startet vi, gjennom allmøter i alle mediehusene, med å bevisstgjøre samtlige medarbeidere på gevinsten av å være til stede i sosiale medier, først og fremst Facebook. Alle mediehusene benytter Facebook systematisk for å oppdatere sine brukere med siste nytt. Inspirert av iTromsøs satsing på sosiale medier, ble hver enkelt anmodet om systematisk å utvide eget nettverk og å dele saker fra mediehusets nettsted på egen Facebook-vegg. Samlingene har bidratt til å få ansatte til å bruke Facebook som et arbeidsredskap for å få tips/ideer til saker, til å bidra til distribusjon av journalistikk fra eget mediehus og til økt kompetanse om sosiale medier. Det er vanskelig konkret å skulle måle resultatet av en slik prosess, men vi ser at en stadig økende andel av trafikken genereres fra sosiale medier. Og vi ser at medarbeidere er bevisst på å dele til sine Facebook-kontakter.

Gjennom året har det vært holdt ad hoc-kurs/-opplæring/-samlinger for enkeltredaksjoner og enkeltpersoner, etter behovene som har meldt seg. Eksempel: Escenic-opplæring, opplæring i bruk av grafikk og kart og i frontredigering.

Redaksjonelle prosjekter

Ved prosjektstart november 2013 konstaterte mediehuslederne at dersom nettstedet skal bli mer attraktivt for lesere og annonsører, må antall daglige oppdateringer økes. Mediehusene satte konkrete mål om økt oppdateringsfrekvens, og for å få til det var det nødvendig med høyere prioritering av nettet i det daglige arbeidet. Alle mediehus har, med ulik grad av formalisering, ansatte med et særskilt ansvar og kompetanse for nettpublisering. PMNV-mediehus som publiserer mest på nett er nå oppe i 14 saker/dag i gjennomsnitt gjennom hele uka.

Gjennom året har vi jobbet mye med planlagte trafikkdrivere. I erkjennelsen av at det i løpet av en dag i mediehusenes dekningsområder skjer for få hendelsesnyheter som genererer trafikk, må vi ut fra erfaring og kunnskap allerede fra morgenen prioritere saker for nett som vi vet vil trekke lesere. Vi ser at når mediehuset klarer å planlegge publiseringen, klarer de også å holde trafikken oppe. De mest bevisste på planlegging og prioritering, er mediehusene med størst trafikkvekst i 2014.

Redaksjonene i PMNV har etterlyst en oversikt over kontaktpersoner i mediehusene, for å tipse hverandre ved akutte hendelser eller kjøp/salg av relevant redaksjonelt stoff. Et kart som viser mediehusene og deres kontaktpersoner med kontaktinfo er laget og distribuert. Det ble tatt godt i mot.

Holdningsendringer

I de første månedene av prosjektarbeidet ble det jobbet mye med forankring av veivalget og motivasjon til å satse på nettet. Det er ikke sterk motstand til å satse på nettet, men det er en grunnleggende skepsis blant en del medarbeidere til å skulle bruke mye tid på nettet og gi slipp på papirproduktet, som fortsatt er et klart hovedinntektsprodukt i samtlige mediehus. Men lesernes endrede brukervaner, betydelig høyere trafikk på egne nettsider og stadig vekst i digitale inntekter har bidratt til at det er blitt enklere å selge inn nettet og å våge i større grad enn før «å slippe» papirproduktet.

Teknikk

Hvert mediehus har satt mål for antall daglige oppdateringer av nettsida og antall daglige unike brukere på nett og mobil. Nettrafikken overvåkes og analyseres med bruk av Cxense Analytics, som alle mediehus tok i bruk og fikk opplæring i ved årsskiftet 2013/2014.

Alle PMNVs to- og tredagersaviser bruker Escenic som publiseringsprogram. Å ha samme publiseringsløsning er hensiktsmessig både for kompetanse og utvikling- og utrulling av fellestjenester. Ukesavisene Vigga, Fjuken og Dølen går i mars 2015 live med Escenic. Da er hele PMNV på samme digitale publiseringsplattform.

Trafikkutvikling

Trafikkutviklingen for 2014 (sammenliknet med 2013) for de ti lokale mediehusene i PMNV:

• Daglige unike brukere (gjennomsnitt)
• Web +8%
• Mobil +146%
• Web+mobil +30%
• Ukentlige sidevisninger (gjennomsnitt)
• Web +15%
• Mobil +118%
• Web+mobil +31%

Hva har dette gjort med mediehusene?

De lokale mediehusene i PMNV har i løpet av 2014 styrket sine lokale posisjoner. Hyppigere oppdatering med relevante nyhetssaker gjør nettsidene mer aktuelle både for lesere og annonsører. Økt kompetanse og en holdningsendring til nettet har ført til at samtlige mediehus har vokst og i 2014 kan vise til en solid økning i sidevisninger. Paradoksalt nok er den største utfordringa for å skape digital vekst, hva vi gjør med papirproduktet – og hvordan vi skaper rom til å satse enda mer digitalt.

Per-Kristian Bratteng prosjektkoordinator Polaris Media Nordvestlandet

Den mobile veksten, og for øvrig den digitale veksten, er formidabel. Der man tidligere lagde innhold for desktop, er det nå tilpasset innhold for alle plattformer som gjelder, hvis det ikke fungerer på alle plattformer, blir det forkastet. Og spesielt er vår gode venn smartmobilen – som er allemannseie blitt, førsteprioritet. På flere internasjonale konferanser ble det sagt «mobile first» for to år siden. I Norge satt vi fortsatt på gjerdet og lagde innhold for desktop. Det gjør vi ikke lenger. Nå har mobile enheter for lengst tatt posisjonen som trafikkdrivende. Den ukentlige mobiltrafikken har økt fra 23 000 unike brukere per uke i 2013 til 65 000 unike brukere per uke i 2014. Det er en vekst på 180 prosent for Trønder-Avisa sin del.

Utviklingen gjør noe med mediers holdninger til journalistikken. Nå er det få mediehus som ikke måler antall klikk og brukere via ulike analyseverktøy. Det er ikke alle som synes det er en like god idé at man blir målt på denne måten. Enkelte journalister er bekymret for kvaliteten siden det er kontinuerlig deadline på nett, men der vi før snakket om klikkhoreri eller dop er det nå tilrettelagt innhold for brukeren som gjelder. Den gode historien er ikke død.

For å nå måltallene gjelder det å skjønne hvilke saker de digitale brukerne vil ha. Det dreier seg ikke bare om grafikker, gameification og levende bilder. Det er heller ikke bare trafikkhendelser og været. Den gode journalistikken er fortsatt i førersetet, selv om hverdagen vår har blitt mer digital. Og dette kan tallenes tale hjelpe oss å forstå. For til syvende og sist handler det om hva brukerne interesserer seg for og vil lese. Gammel som ung ønsker human touch – saker som engasjerer og vekker følelser, som får de til å tenke over samfunnet de lever i. Hos Trønder-Avisa har vi en gjenganger i statistikken som vi bare kaller «Sverre-saken». Det er en sak fra 2010 om Sverre Oldervik fra Leksvik som aldri har spist middag. – Jeg spiser alt som er godt, sier Sverre. Denne saken dukker med jevne mellomrom opp i statistikkverktøyet vårt Cxense. Sverre er ingen klikkhore, han er heller ikke kjøpt inn i treffkataloger på sosiale medier eller andre søkemonitorer. Han er heller ingen digitalisert nettsak, han er bare rett og slett en god human touch-sak.

Link til Sverre-saken